Tjeneren har sluttet å svare.. ⚠️

Tjeneren har sluttet å svare.. Prøv igjen senere ⚠️

Akkurat nå har hjernen min koblet helt fra. Vel og merke i forhold til å få dagene til å gå rundt. Har ikke hatt krefter eller motivasjon til å møte på jobb de siste ukene. Jeg vet sånn nogenlunde hvorfor. La oss si det på en diplomatisk måte - føler at noe ikke er som det skal vedrørende arbeidsmiljøet. Jobber på en super arbeidsplass, men jeg merker at det er noe som ikke stemmer. Det skaper stress i et ellers så rolig hode. I tillegg sliter jeg litt med å venne meg til en endring i en nær sosial relasjon. Litt mye å tenke på. Men desto lenger jeg er borte fra jobb, desto verre blir tankespinnet. Men min motivasjon er fullstendig fraværende. Og det er så mye i mitt eget hus som skulle vært gjort også. 

Nå er i midlertid et stressmoment borte - nemlig klesvasken. Den er gjort med brask og bram. Men ellers så er hodet oppe i skyene og kroppen er både rastløst og sliten på samme tid. Tilkoblingen til nettet faller ut og tjeneren slutter å svare. Er ikke helt i min vanlige, gode modus for tiden. Rett og slett frakobla... 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, selv om kroppen og sinnet roper etter å sysselsettes med moro og gøyale ting. Men når man har dager der man ikke kommer seg på jobb. Da føler man seg utidig om man forlater huset for fest og moro ute i den vide verden. Selv om det kanskje kan være det man trenger for å få given tilbake. #rådløs 

Med Asperger Syndrom følger noen 10 000 spørsmål, selv for en med Asperger. Som regel sitter jeg på svaret selv. Og det er gjerne et svar jeg vet jeg ikke liker. Fordi det ber meg gjøre noe jeg absolutt ikke har lyst til. Ikke alltid like morsomt, men nødvendig. Men livet skal ikke være enkelt, som min mor sier: Livet er ikke for amatører. Det stemmer så inderlig! 

Forhåpentligvis går ting seg til etterhvert som sommeren kommer. Skal reise bort i slutten av juni og koble helt av. Kanskje kan det hjelpe på serveren. Kanskje tjeneren begynner å svare etter litt sårt trengt vedlikehold. Eller en oppdatering og feilsøking. Jeg vet at noe av stresset skyldes mine egne valg og svake evne til å håndtere problemet direkte. Så der må jeg ta ansvar og fikse problemet. Feilsøking hjelper så lite hvis man ikke løser selve problemet... #buck #up #and #do #your #thing 

En positiv ting er å kunne skrive om dette på bloggen. Bruke bloggen som en dagbok og plattform der man også kan søke råd hos medmennesker. Og kanskje også hjelpe noen som sliter med det samme. Tusen takk til alle mine lesere som følger denne rare og dessverre til tider trege bloggen. Skal prøve å skrive mer om det som skjer i livet mitt, med og uten innslag av Asperger Syndrom! 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

La kjærligheten flomme <3 <3 <3 

La kjærligheten flomme <3 <3 <3 

Et menneske, et liv. Hun ser utover horisonten, på leting etter noe. Noe hun mistet på veien gjennom livet. Et ønske, en bønn for verden. Et håp om evig fred. Ingen krig, ingen konflikt. Et ønske om kjærlighet i sentrum. Hvor ble det av? 

Tårene strømmer på, hun kaster seg i bakken. Fortvilt og forvirret. Hvorfor, spør hun. Hun ser opp mot himmelen.. Gud?! Hvorfor lar du dette skje? Hvilken Gud lar uskyldige mennesker blø? Hvilken Gud lar ondskapen reise seg? Hvilken Gud tar fra oss håpet, troen og kjærligheten? 

Lyset skinner gjennom skyene, regnet sildrer sakte hen. Gud åpner øynene og ser utover jorden. Smerten, sorgen og fortvilelsen blant menneskene. Jenta ser tegn til lyset. Igjen ser hun at det finnes noe der ute. Et tegn på at kjærligheten ikke svinner hen i mørket. 

Hun ser ut mot havet, ser hjerter stige. Etter tunge stunder kommer latteren og smilet tilbake. Herren taler; Atter skal mitt vesen fylle dere med fred. Atter skal min kjærlighet til dere finnes. Og jorden skal fylles med lys og varme. Kjærligheten er tilbake, la atter kjærligheten flomme! 

Etter de forferdelige angrepene i Manchester og London, er det viktigere enn noen gang å vise kjærlighet. Kjærlighet er større enn hat. Og kjærlighet binder mennesker sammen. Jeg ber alle om å vise kjærlighet for mennesker. Ikke gi ekstremistene sjansen til å splitte oss. Vi står sammen mot hatet, sammen er vi sterke. Så jeg ber mine venne, kjente, kjære og fremmede. La kjærligheten vi viste etter 22. juli atter strømme ut og omfavne verden <3 Størst av alt er kjærligheten! <3 <3 <3 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

Hjertesukk, et barn i himmelen.. </3

Hjertet mitt gråter, tårene renner og tryggheten settes på prøve.. 

Et øye, en nese, en munn. Stillheten brytes av skrik i det fjerne. Tryggheten er borte, atter en gang slår ondskapen til. Mennesker rives bort fra sine kjære. Et menneske, et barn forlater jorden. En forelder står igjen med blanke øyne. Tom, i sjokk. I stillstand. En søster og en bror leter fortvilet etter minstejenta. Minstegutten er ingen plass å se. Over alt ligger kropper strødd. Asken stiger opp i sky, flammene brenner langsomt inn. Hvorfor? Hvorfor så brutalt? Hvorfor så hardt? Hvorfor drepe de minste, uskyldige i samfunnet? 

Terrorangrepet i Manchester setter verdiene våre på prøve. Når de yngste, minste og mest sårbare blir offer for en sånn hjerteløs ondskap. Da settes vi på prøve. Våre verdier blir presset på grensen. Vår rasjonalitet blir kastet på dør. Vi settes på en styrkeprøve ingen vil igjennom. Våre barn blir straffet på den mest grusomme måten som finnes; De blir offer for ekstremistisk terror.. 

Heal The World and letter our children keep their innocence, sa Michael Jackson en gang tror jeg. 

Sannere ord er ikke blitt sagt. La våre barn beholde uskylden. De er fremtiden, fremtidens mennesker. Ikke ta dem inn i konflikten mellom voksen mann og kvinne. Ikke tving dem inn i en verden av splittelse, hat, fordommer og vold. La dem leve i fred med kjærlighet, respekt, håp og tro. Ikke ta barna, de er så uskyldige og rene som det bare er mulig. Når terroren rammer barn blir verden en ruin av tapt håp og tro. Dette aksepterer jeg ikke.. 

Til dere ekstremister, islamister og terrorister! Jeg finner meg ikke i at dere går etter barna våre. Jeg finner meg ikke at dere beskylder våre barn for de feilene vi voksne begår. JEG FINNER MEG IKKE I at dere straffer våre barn for våre gjerninger! JEG FINNER MEG IKKE TERROR NOE MER! 

Hatet dere retter mot Vestens verdier skal ikke og får ikke ramme barna! Deres hat mot oss såkalte vantro får ikke skade barna våre lenger! Jeg aksepterer ikke at dere truer våre uskyldigste og straffer dem med deres voldelige handlinger. La barna våre være! Hatet deres hører hjemme i Satans rike, der dere også hører hjemme. For dere må skjønne, at deres hatefulle holdninger, det bringer dere ikke til Paradis. Deres vold og hat bringer dere bare til Helvetet. Sann mine ord, hat og fordommer hører Satan og hans tjenere til. Men aldri vil Satan kunne bringe ufred til denne jord. Kun Guds kjærlighet får plass på menneskenes jord. Hat ikke meg og mine barn kjære ekstremist, hat deg selv for dine gjerninger. Hos meg finner du bare kjærlighet..

Mittlivmedasperger sender sine varmeste medfølelse, tanker og kjærlighet til ofrene og deres pårørende i Manchester <3 Ingen fler skal bli ofre for ondskap og hat. Verden står sammen mot hatet, trusselen og terroren, fred være med alle og gi aldri opp håpet <3 May the Force be With You all, stay strong and love eachother more than ever <3 

Fredrik/Mittlivmedasperger <3

Nei, Nina Karin Monsen..

Nei, Nina Karin Monsen.. 

Du får ikke lov til å dehumanisere mine venner på den måten, du får ikke lov til å snakke ned mine beste venner. Du får ikke lov til bruke slike ord om andre mennesker, du får ikke lov til å slippe unna med din diskriminerende tone overfor medmennesker! 

Når jeg leser ord og tanker om annerledeshet fra en kvinne som Nina Karin Monsen går det et gufs fra fortiden nedover ryggen min. Når hun gjør mennesker til noe verdiløst, når hun setter mennesker i bås med djevelen selv. Da blir jeg lei meg og sinna. Jeg får lyst til å kaste glass i veggen, knuse noe. Jeg får lyst til å skrike opp og be Gud sette himmelen i brann. Jeg får lyst til å gråte 10 000 tårer og kaste meg selv i senga og tørke mine tårer på lakenet.. Hvorfor Nina? Hvorfor må du spre dine hatefulle tanker om mine beste venner..? 

Nok er nok! Dette får ikke stå uimotsagt, du får ikke slippe unna med dette Nina! Ikke skal du få spre dine løgner, usannheter og faktafeil lenger. Ditt skitne tankespill skal ikke lenger få råde debatten om likekjønnet ekteskap! Du skal ikke få lov til å opptre arrogant og ignorant. Du skal stilles til ansvar for dine rasistiske tanker, du skal stå til veggs i møte med rettferdigheten! 

Jeg spør deg åpent: Tenker du like nedsettende om mennesker med nedsatt funksjonsevne, tenker du like ondskapsfullt om asylsøkere og flyktninger. Har du et like brennende hat mot all form for annerledeshet? I såfall skal jeg si deg en ting: Hatet ditt vinner aldri! Ikke en gang skal du få stå der å tro at ditt hat seirer mot alle andres kjærlighet. Ikke en gang skal du få stå uimotsagt! Ikke en eneste gang til skal du få kaste ut dine menneskefiendtlige utsagn mot mennesker som bare prøver å leve et godt liv! 

Nina Karin Monsen: Nå har jeg fått nok av deg og dine tåpelige utspill, du håner mennesker og du sårer følelser. Du river opp hjerter og du sprer løgner som skaper sinne og smerte. Du skal slutte å tro at du er noe, for det er du ikke. Du er ingenting, ingenting annet enn en bitter, gammel dame. Du kommer aldri til å bli noe, og du har aldri vært noe. Annet enn definisjonen på galskap og ondskap. Du er frekk, du er stygg i munnen. Du er rasistisk og du er slem. Du er ingenting. Du kan skamme deg, du kan ta hatten din å gå, gå langt og lenge til du ikke lenger ser den verden du forlot. Du er ikke velkommen her når du snakker slik du gjør. Jeg skammer meg over å være norsk på grunn av mennesker som deg.. Skam deg Nina, jeg vet ikke hva du er. Men du er hvert fall ikke et menneske! 

Nina Karin Monsens meninger skal ikke få styre debatten. Hun skal ikke få spre sitt hat og sine ytterliggående meninger. Hun skal ikke få stå uimotsagt. Jeg lar henne ikke vinne denne uverdige vendettaen mot uskyldige mennesker. Hun skal ikke få lov til å være uten motstand, hun skal få kjenne vreden av å legge seg ut mot vanlige mennesker, Mittlivmedasperger lar ikke Nina Karin Monsen slippe unna! Skam deg Nina, skam deg! Du er slem! 

"Når en mann kan skape så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi andre kan skape" 

"Hat skaper bare murer, det dehumaniserer mennesker. La oss heller bygge broer av kjærlighet og bygge en verden for oss alle" 

-Fredrik/Mittlivmedasperger

Bort med annerledesheten..

Å være annerledes i et sorteringssamfunn.. 

et innlegg nylig publisert tar tidligere Dagbladetkommentator Aksel Braanen Sterri til orde for et samfunn der alle fostre med påvist Downs Syndrom bør bli abortert. Han mener disse menneskene aldri vil kunne få et fullverdig liv slik som de såkalt friske fostrene. Han mener Downs Syndrom og funksjons- og utviklingshemminger generelt er en unødvendig byrde og kostnad for det norske samfunnet. 

Som ung mann med Asperger Syndrom føler jeg meg meget truffet av Sterris påstand. Han sitter egentlig å sier at vi som er annerledes ikke har noen verdi og at vi umulig kan ha noe fullverdig liv. Men hva er et fullverdig liv? For meg er et fullverdig liv det livet jeg har nå; Et hjem, en jobb, en familie som er glade i meg. Venner som bryr seg og en fremtid full av overraskelser og muligheter. Det samme gjelder for andre med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer utviklingshemminger. 

Ja, det er en debatt om verdigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men den dikteres av storsamfunnet og dets evne til å ivareta menneskers behov. Der Sterri mener det er riktig å ta abort - for å slippe ansvaret - mener jeg det er riktig å kreve at samfunnet aktivt tilrettelegger hverdagen for oss med nedsatt funksjonsevne. Både i forhold til bolig, jobb og hverdagen ellers. Dette fordi dette er noe vi har rett og mulighet til, som alle mennesker har. 

Aksel Braanen Sterri kjenner ikke til mitt liv med Asperger, og han kan derfor ikke uttale seg om mitt liv. Jeg vet ikke om han kjenner noen med Downs Syndrom eller andre typer nedsatt funksjonsevne. Om han ikke gjør det er det fryktelig dumt å uttale seg på det grunnlaget han baserer seg på. Det at han i det hele tatt diskuterer mennesker som om de var objekter uten følelser er i seg seg selv skammelig og unødvendig. Jeg skal ikke slenge meg på kommentaren til et visst medlem i FrP, men det er ikke langt i fra sannheten det FrP-medlemmet påstår om Sterri i mine øyne. 

Kjære Aksel Braanen Sterri, jeg vil utfordre deg til en ting: Før du uttaler deg slik du gjør, ta kontakt med oss som har nedsatt funksjonsevne. Spør oss og snakk med oss, ikke snakk om oss - slik jeg har skrevet før på denne bloggen - før du dømmer oss nord og ned. Vi er vel så mennesker som deg og Fredrik Solvang, eller Erna og Jonas. Vi har også følelser, vi er også bidragsytere. Jeg har jobb og får skapt samfunnsnyttige verdier. Jeg tør påstå at svært mange med alt fra Downs til Autisme kommer til å oppnå mer suksess enn du er klar over. Kanskje mer enn du noen gang kommer til å oppnå! 

Nei Aksel Braanen Sterri, jeg liker ikke hvordan du sitter å snakker om livet til meg og mine venner. Du kjenner meg ikke og har ingen kunnskap om livet mitt. Du er kunnskapsløs, du er arrogant og du er uvitende. Du har fordommer, du utviser mangel på respekt og du er frekk. Jeg har nesten lyst til å anmelde deg for hatefulle ytringer fordi meningen din om oss annerledesmennesker er langt over grensen for hva som er akseptabelt å si. Ta deg i akt herr Sterri, tuller du med annerledeshet får du rett tilbake i fleisen... Skam deg, dette var ikke greit Aksel! Skam deg! 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

Kan du slutte å fortelle meg at jeg er tynn?! Jeg vet det så godt fra før av....

Og ja.. Jeg spiser mat hver eneste dag!! 

Altså, ikke for å være frekk men nå begynner jeg å bli lei av å høre fra diverse mennesker at jeg er tynn og at jeg må spise. Den vitsen begynner å gå ut på dato, og det er ikke en gang en vits. Det er formynderi fra personer som ikke er hverken fastlegen min, familien min eller mine to nærmeste venner - det er forøvrig bare de som har LOV til å kommentere vekta mi på en eller annen måte! 

Jeg tror ikke jeg er den eneste som er lei av kommentarer og utspill om ens vekt fra både fremmede og kjente som absolutt må åpne kjeften sin enda det er TOTALT UNØDVENDIG. Det er nemlig ikke sånn at man setter pris på kommentarer om vekta si, selv om dere "kommentatorer" tror det. Det nevnes stadig at å snakke om vekta til en med anoreksi er fyfy! Hvorfor spør du? Jo, det har noe med det psykologiske å gjøre, det ripper opp i sår og minner om det som fremprovoserte anoreksien i første omgang. Derfor skal man IKKE snakke om kroppsvekten til en person med anoreksi.

Egentlig trenger man ikke kommentere vekta til andre mennesker i det hele tatt. Det bør ikke være et tema for Gud og hvermansen. Slik jeg ser det har IKKE Gud og hvermansen noe med hva jeg veier i det hele tatt. De eneste som kan og får lov til å mene noe eller ordlegge seg til meg om vekta mi er legen min, min nærmeste familie og mine to nærmeste venner. Resten av verden kan ganske enkelt holde det for seg selv. Tusen takk på forhånd! 

Så til alle dere som på død og liv må kommentere alt dere ser og legger merke til, ikke gjør det. Noen ganger er TAUSHET virkelig GULL. Kanskje unngår dere å såre noen, opprøre noen eller rippe opp i gamle sår og minner. Rett og slett la enkelte ting ligge, noen ting er såpass privat at folk gjerne vil la det være privat. Og det bør dere hvermansens også respektere heretter! 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Kjære Line Super-Girl <3 Et innlegg som forsvant...

Kjære Line Super-Girl <3 

For nøyaktig et år siden ble jeg kjent med ei helt spesiell jente, og jeg skrev et helt spesielt innlegg til henne. Det innlegget ble delt over 300 ganger på Facebook og hadde over 800 sidevisninger i løpet av noen dager. Det innlegget er et av de mest spesielle innleggene jeg har skrevet. Dessverre forsvant det innlegget da jeg hadde en ryddesjau på bloggen*. 

Denne jenta jeg snakker om heter Line Sommer Hoel, hun ble kjent landet rundt da hennes kamp for erstatning etter flere år med mobbing på skolen i Malvik nådde rettsvesenet. Hun kjempet en innbitt kamp og møtte arroganse og ignoranse. Det satte et spor i en ung Asperger, jeg måtte bare gi henne min støtte. For nøyaktig et år siden etablerte vi en allianse for livet <3 

Line er en alle tiders jente, med et hjerte av gull. Vi kan prate i timesvis over telefonen, hun er et jente jeg ser opp til. Hun betyr så utrolig mye for meg, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne i fremtiden. Hun gir av seg selv, hun er full av godhet og hun har et glimt i øyet. Hun er en god og nær venn som jeg er blitt utrolig glad i <3 

Kjære Line, jeg ble så lei meg da jeg oppdaget at det mest spesielle innlegget jeg skrev forsvant i ryddesjauen. Innlegget som var dedikert til deg. Du som er en engel og et forbilde, du som er min heltinne i historien. Kjære Line, jeg er så takknemlig for å ha deg i livet mitt og jeg digger stå på-viljen din. Du er en kriger og en Super-Girl med mye å se frem til <3 Tusen takk for at du finnes <3 

*Som dere kanskje vet så startet jeg en egen blogg til mine filosofiske tanker og meninger om aktuelle temaer som politikk et cetera. Men jeg har nå innsett at det å ha en blogg er mer enn nok. Så Fredriksfilosofiskehjorne blir lagt ned. Så alt av det jeg har av opplevelser og hverdagen med Asperger, tanker og meninger om ulike temaer og saker vil fortsatt bli publisert her på Mittlivmedasperger. Og det av den enkle grunn at min Aspergerdiagnose også på sett og vis legger noe av grunnlaget for mine meninger og tanker om mange ulike temaer og saker. Så fortsett å følg Mittlivmedasperger. Her vil jeg dele det meste av det som skjer i livet mitt inkludert tanker om livet og det som skjer rundt omkring i verden :-) 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Mine behov og interesser teller vel så mye som dine!!

Mine interesser og behov er vel så verdt som dine altså..! 

Nylig skrev jeg et innlegg om likegyldighet og vennskapelige relasjoner, en skummel kombinasjon. Likegyldighet i et vennskap er gjerne det som starter begynnelsen på slutten. Mye av likegyldigheten kjennetegnes gjerne i form av at den enes behov teller mindre enn den andres, noe jeg har kjent svært mye på. Mine behov er det ikke så farlig med så lenge den andres er ivaretatt.. Og det er jeg regelrett lei av!! 

Jeg har egentlig lyst til å si det rett ut: Hvis du kommer på besøk men ikke bryr deg en døyt om mine behov og interesser, da kan du bare dra avgårde igjen. Og ikke kom tilbake heller.

Jeg går heller venneløs igjennom livet enn med venner som ikke viser det fnugg av respekt for mine behov eller interesser! Min kloke far sa til meg hvor viktig det er å vise interesse for andre menneskers hverdagsliv, behov som interesser. Jeg gjør det i så stor grad som jeg evner. Men vettu hva, jeg føler helt ærlig at jeg får igjen null og niks for det.... 

Venner følger deg gjennom tykt og tynt, det påminnes vi gjennom utallige tagger på Facebook og Instagram. Men jeg lurer nå på det likevel jeg. Kan ikke si at jeg alltid kjenner meg igjen i det som står i disse BFF-innleggene på Fjesboka. Tvert om, kjenner mer på det motsatte. Ensom og alene i tøffe perioder, joda - jeg har familie og gode hjelpere rett rundt hjørnet. Men hvor er disse vennene som liksom skal stille opp for meg hen da?? Alle og INGEN STEDER..

Takknemlighet er visst også et begrep som blir mer og mer fremmed i vennlige relasjoner, liksom å få en ordentlig takknemlighetsfølelse for at man legger ned masse tid, penger og krefter er ikke like vanlig lenger. Er det noe jeg har gjort mye av oppgjennom årene så er det å bruke plenty tid, penger og krefter på "venner" uten å ha følt meg verdsatt for det jeg har gjort for en drøss mennesker.. og vettu hva, det føles forjævlig for å si det rett ut. Nesten så jeg angrer på det til tider... 

Mulig jeg provoserer en og annen person på vennelista med dette blogginnlegget.. Men det får så være, kanskje de lærer å sette litt mer pris på meg og mine efforts i fremtiden.. Live e itj for amatøra sei a mor'.. Det stemmer så inderlig. Så til alle der ute, lær dere å sett mer pris på menneskene rundt deg. Vis litt takknemlighet ved å faktisk dukke opp på lørdagsfesten eller bli med på lørdagspilsen når de inviterer deg. Inkluder dem mer i planleggingen av arrangement og sosiale sammenhenger. Ja SLUTT Å GLEM FOLK NÅR DERE INVITERER TIL HYGGELIGE HAPPENINGS.. Hvis du ikke husker meg er det ikke sikkert jeg gidder å huske deg neste gang jeg lager noe sprell i kjellerstua heller... 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Et lite smil runder mitt lille ansikt.. igjen :D

Fra oven - bokstavelig talt - kom en god alliert og bød på bytur og gode opplevelser.. 

Smilet mitt har vendt tilbake, og det skyldes en som aldri svikter når radaren fanger opp røde signaler fra andre siden av havet. I går kom min gode nabo og gode venn gjennom mange år Kristian og bød meg på en bytur, der innhold var trivelige møter, noe godt i glasset og realt god stemning for å løfte sinnet. Og det ble nesten hæla i taket, lattermusklene fikk trim&trening i et kjør. Det ble ikke så mye mer enn to glass av henholdsvis èn alkoholholdig og én alkoholfri nytelse denne kvelden, men det holder i massevis. En sunn balanse er en fin ting når man tar turen ut for å kose seg. man trenger ikke å kjøre på, bare nyte kvelden, folket og stemningen med litt attått. 

I dag er humøret på topp og selv om energien lar vente på seg på grunn av sen kveld i går så er formen betydelig bedre enn foregående dager, man gleder seg til kveldsvakt på Bunnpris Tyholt og møte med gode kolleger. Kvelden avsluttes hjemme med kjapp fiks av noe spiselig om organismen ønsker, før rett til sengs og tidlig opp i morgen for et møte i politikkens tjeneste. Og lørdagen byr på enda mer utforsking av bylivet i Trondheim i form av sosialt samvær med kolleger med god mat og drikke som kontekst. Ønsker alle lesere en riktig god fredag, hodet surrer videre og tankene flyr som fugler i vinden, takk for støtte og omsorg, dere er fantastiske! <3 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Likegyldighet er vennskapets største fiende....

Å være likegyldig kan være godt noen ganger.. 

Men det kan også være det som dreper gode vennskap, til og med langvarige, dype og særs robuste vennskap kan falle for denne likegyldigheten og mangelen på respekt for motpartens behov. Og jeg tror, nei jeg vet at dette er vanligere i vennskap enn hva folk vil innrømme... 

Jeg skryter ofte av vennene mine til andre, om at de er så gode, snille og omsorgsfulle. At de er engler i livet mitt. Men skal jeg være ærlig så skryter jeg mer av dem enn hva som rett er. Ja, vennene mine skuffer meg rett som det er i mange tilfeller, jeg blir realt lei meg over dem til tider. Fordi mine behov og ønsker rett og slett ikke teller for dem - virker det som i alle fall. F.eks har jeg prøvd å ta initiativ til å få feiret bursdagen min med vennene mine noen ganger, fordi det skal være så koselig å feire med sine beste venner. Jeg ser jo alle andre gjøre det, så hvorfor skal ikke jeg? Og jaggu har jeg tatt initiativ noen ganger. Som i fjor, da ville jeg feire 25årsdagen min med mine beste venner, en håndfull med mennesker jeg anser som gode og nære venner. Vet du hvor mange av dem som kom? Det dukket opp 3 av ca. et titalls mennesker jeg ser på som gode og nære venner - et par av dem bestevenner.. Vi 4 som var der koste oss og de 3 - skikkelige guttekompiser er jeg evig takknemlig for den herlige kvelden. Men ellers var det ikke mange som ville feire meg den dagen, enda jeg vartet opp med tapas - SOM MIN MOR STILTE OPP OG JOBBET HARDT MED Å HJELPE MEG Å LAGE TIL FESTEN. Jada, jeg fikk svar fra mesteparten om at de ikke kunne komme, greit det. Men når du virkelig gleder deg til å feire med de du kaller "gode venner" og så godt som alle uteblir, ja da blir du rimelig skuffa og miste lysten til å kalle dem gode venner.. 

Likegyldighet er vanligere i vennskap enn man tror, folk sier at det går sikkert bra om jeg ikke kommer, han er da så godt humør og blid lell at det ordner seg sikkert. Han har da så mange andre venner... problemet er jo gjerne at de aller fleste tenker sånn, så den som tar initiativ blir jo gjerne såra og skuffa likevel. Denne likegyldigheten kommer til å drepe vennskapene sakte men sikkert, og de som er likegyldig kommer til å møte den samme likegyldigheten selv. Ja, vettu, jeg lurer på om jeg skal være like likegyldig og careless tilbake til disse folka jeg, så får de kjenne på nøyaktig det samme som jeg når de er likegyldig til meg og mine behov. Enten de er nære venner, gode venner elle til og med bestevenne! For meg kan det være det samme hva de trenger hjelp med eller hvilke behov de har, hvis ikke disse folka kan ha forståelse for mine behov eller vise meg den respekten jeg fortjener, da gidder ikke jeg gjør eller vise det samme den andre veien. Jeg gidder ikke å late som at det er greit lenger, jeg gidder ikke å smile og si at jeg har det bra, for det går ikke bra i lengden å bli ignorert og satt på vent. 

Og en annen ting: Det å tagge meg i bilder som omhandler vennskap, kjærlighet og og respekt er totalt meningsløst om du ikke kan vise det og oppføre deg sånn utafor denne derre teite Facebooksida! Om du selv ikke klarer å leve opp til det som står så fint skrevet på disse Lik- Del og Kommenterbildene på alle disse "Livsrådssidene" på Fjasboke i virkeligheten, da er det null mening i å tagge meg i dem og late som at du bryr deg om mine følelser og behov. Facebook er en nettside der alt som skjer er kunstig og overfladisk, ekte empati kan du kun vise ved at du faktisk kommer på bursdagsfesten min, at du dropper det du har i hendene og dine egoistiske behov og kommer sporenstreks når jeg trenger deg. At du faktisk holder det du lover og at du faktisk tar initiativ til å skape virkelige minner med meg på kino, i parken, på restaurant og hjemme i sofaen en fredags kveld med popcorn, cola og High School Musical på TV'n. Hvis du faktisk er min venn så viser du det i den virkelige verden og ikke gjennom en talentløs tagg på Facebook eller en "kjærlig" Snap fra det dumme utestedet i sentrum med masse rare folk når du egentlig kunne vært hjemme hos meg og gjort noe som kunne gledet begge to og ikke bare deg! 

Helt ærlig, så opplever jeg mye mer likegyldighet til meg, mine behov og følelser i mange av mine vennskap. Mer enn hva jeg er fornøyd med.. De glemmer å sifra, ombestemmer seg eller er "slitne" og orker ikke finne på noe. Eller de har så mye annet de har så mye mere lyst til å gjøre enn å henge med meg. Jeg er liksom ikke så viktig likevel, og siden jeg har Asperger og sier at jeg trives like mye i eget selskap så klarer jeg meg sikkert like fint uansett.. Neida, jeg har ikke behov for å møte mennesker jeg, tvert om. Jeg kan like gjerne sitte ensom i stua mi for 40. fredag på rad jeg uten å bli invitert med ned til byen på en pils og prate sjit, jeg kan fint sitte å glane på den dødskjedelige TV-kassa der alt som er å se på er ting jeg har sett 1000 ganger før. Jeg kan fint sitte å hulke og sukke tungt over at jeg alltid blir glemt når folk jeg kjenner snakker om å dra på byen å ha det gøy jeg. Jeg lever kjempefint med å bli glemt at de som jeg så fint kaller "gode, nære og reale bestevenner"... NOT! 

Jeg skal være ærlig, jeg er ikke lenger like glad i å finne på ting med venner som jeg var før, fordi jeg alltid tar initiativ og innimellom så får jeg heller ikke respons på initiativene. Jeg mister også lysten på å være med fordi jeg sjeldnere og sjeldnere blir inkludert når "venner og kjente" planlegger å treffes. Når noen har Asperger er det selv vanskelig å inkludere seg selv i sosiale settinger fordi man sliter med å forstå sosiale koder, man VIL SÅ GJERNE SOSIALISERE SEG, men det er VANSKELIG fordi man IKKE FORSTÅR HVORDAN. Da må DERE som kaller dere venner TA INITIATIVET og ta oss med på det dere planlegger. SPØR OSS i stedet for å gruble på om det er noen vits å spørre, jo mer du spør og jo mer du INKLDERER oss jo enklere blir det for oss å vise interesse og glede over sosiale happenings i vår nærhet... 

Så kjære dere som kaller dere for mine venner og kjente, kan dere huske på meg neste gang dere planlegger noe sosialt, kan dere vise ekte empati ved å inkludere meg også og også komme når jeg planlegger noe? Kan dere være EKTE VENNER og ikke bare Facebookvenner? 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Hjertesukk..

"Sukk.. Hvorfor er de andre så slemme mot meg?"

En tåre i øyekroken, et hikst i stemmebåndet. Et gisp etter luft, hjertebank og muskelkrampe som bunner i en evig redsel. Hun går hjemover den lille trange gata fra skolen. Hun er livredd, redd for hva de vil gjøre med henne neste gang. De truet med å kaste henne i søppeldunken bak skolen. Den store gutten ropte "du er stygg, din jævla hore". Hun ble spyttet på og kastet rundt mellom de andre. Hun er utstøtt, hun er ingen. Hun er den vesle dritten i skolegården. 

Hun kommer hjem og løper rett opp på rommet for å gråte en stille gråt. Hvorfor er de så slemme med  meg? Hva har jeg gjort mot dem? Mamma kommer opp, hun forstår at noe er riv, ruskende galt med den lille jenta. Hun som alltid kom hjem med verdens gladeste smil, lyse lokker og et glimt i øyet. Nå om dagen er det ikke et smil å se, hun løper rett opp i senga og nekter å snakke med mamma eller pappa. Storebror er bekymret og lei seg, hva har skjedd med lillesøster? Mamma kommer inn; "Hva er galt jenta mi?" "Er det noe som er vondt?" Hun titter opp rødsprengt i øynene og titter på mamma, pusten letner og hun skjønner at mamma vet at det er noe som ikke stemmer.. 

Hun setter seg opp i senga og titter ned, skammen sitter dypt i sjelen og sinnet. Mamma spør igjen; "Er det noe galt?" "Er det noen som er slemme med deg?" Hun ser opp, blikket sier alt. Mamma setter seg ned og tar omkring henne og begge får tårer i øynene.. "Hikst, hulk og snufs.." Lydene høres nede i stua, pappa og storebror skjønner at det ikke står bra til med veslejenta. De løper opp og ser mamma oppløst i tårer, lillemor ligger på fanget gråtkvalt og med tung pust. Mamma ser på pappa, pappa skjønner alt. Storebror vender seg vekk i sinne.. Noen har vært slemme med lillemor, slemme og stygge. Hat, fordommer og mobbing. "Jeg skal drepe dem!" - utbryter storebror i sinne, pappa forsøker å roe ned - "Nei! Jeg skal faen meg banke livet ut av disse jævla snørrungene" - kommer det igjen fra storebror.. 

Mamma titter ned på veslejenta, hun er tom. Ingen krefter igjen, alt er bekmørkt og håpløst. Pappa snakker med storebror og beroliger; "De som er slemme med veslesøster skal få sin straff, jeg lover deg!" Det blir roligere oppe på rommet - "skal vi lage middag?" - "JA" - "og glemme det vonde for en stund?" - Ja, kommer det fra veslejenta. Middagen blir spist og lillesøster og storebror leker dukker og Actionman resten av kvelden. Mamma og pappa har en alvorlig samtale den kvelden, skolen må kontaktes i morgen den dag! 

Neste morgen: 

Mamma ringe skolen og ber om et møte med skoleinspektøren, rektor og kontaktlærer, det må skje snarest! Rektor nøler, frykter det er noe galt, mamma insisterer på førstkommende onsdag klokka 12! Alle sier ja, med nølende stemmer, mamma er rasende! Pappa bevarer roen så godt han kan, snakker selv med venner og familie. Sjokket er stort blant alle, veslejenta - truet og mobbet, av hvem? Noen drittunger i 8. klasse? "Skamme seg, fy skamme skinn utbryter bestefar, slike skulle fått juling. Slik var det da jeg var ung". Alle sukker tungt, men pappa sier at nå blir det et møte med skolen. Der skal man finne en løsning. Ikke alle er like sikker på det.. "sukk". 

Møtedag: 

Mamma og pappa er presis mens rektor og lærer er forsinket, inspektøren sitter klar. Tiden går og tikker en halv time over tiden, rektor kommer løpende inn med tunga på tørk, lærer legger seg flat og skylder på mye arbeid. De skjønner tidlig at her det lite å hente, rektor virker ikke det spor interessert. Og lærer er ikke godt forberedt. Det blir et kjeft- og smellmøte der mor kjefter opp rektor og lærer, inspektør kommer ikke til og pappa forsøker å være diplomaten. Det ender i ingenting, de forlater møtet gråtende og sinna... 

Tiden går.. tikk takk, tikk takk.. 

Andre rettsmøte, retten er satt!" roper dommeren. Saksøkers advokat bes komme opp og prosedere. Protest roper advokat K. O. Munnen, protest avvist! Forkynne dommer! Veslejenta får snakke, gråten kommer fort og minnene fra den vonde tiden strømmer på. Advokaten spør vanskelige spørsmål. Jenta gråter og strever med å samle seg, "nå må jeg spørre om det som var ekstra vanskelig" sier advokaten. Hva gjorde den gutten med deg da du ikke ville kose? Veslejenta titter opp, med blanke øyne; "Han dyttet meg ned i bakken og kledde av meg nedentil.. Hikst". Og hva gjorde han så? - spør advokat. "Han, han, hikst". _Ta deg god tid, vi har det ikke travel". "-Han puttet noe inn i meg og det gjorde vondt... hulk, hulk". Dommer; "Vi tar en pause". 

Tilbake i rettsal nummer 2: 

"Alle reiser seg", roper sakfører. Dommer kommer inn etter grundig vurdering. Advokat og sakkyndige ser alvorlige på dommer. Dommeren setter seg, alle finner plassene sine. Dommer ser på sakfører, sakfører vender blikket mot advokat, "da er vi klare for domsavsigelse!" 

Ærede rettsal, etter nøye overveielse har retten fattet en beslutning om skyldspørsmål. Alle beviser, forklaringer og vitneutsagn levner ingen tvil! ... ... Kommune er skyldig i omsorgssvikt etter paragraf ... ... og dømmes til å betale erstatning til ... ... /m familie for grov svikt i omsorgen under skolegangen på ... ... Barne- og Ungdomsskole. Erstatningsbeløpet vil bli fastsatt i et senere møte i denne salen, noterer dato for neste møte. Anklagede part ... ... Kommune har anledning til å avlevere anke innen ... ... dato. Alle anker vil bli behandlet i henhold til lovens paragraf ... ... Alle anker leveres til meg når retten er hevet. Noen innvendinger? Nei, greit, retten er hevet! Mamma, datter og pappa kan ikke tro det, saken er vunnet. I hvert fall inntil en anke skulle bli levert. Nå kanskje jenta vår får den oppreisning hun har krav på. Storebror jubler og peker nese mot kommunens representanter; Haha, der fikk dere får å behandle søstra mi som dritt! Pappa forsøker å stagge brors ertelyst, det kan få negative konsekvenser å være frekk i retten kremter far.. Veslejenta kan ikke tro at hun har vunnet, gledestårene strømmer på og følelsene er i ekstase! Skjelvende går hun frem til kjæresten, et kyss, en klem og en gratulasjon. Endelig kan hun ta livet tilbake, endelog er hun fri, endelig er skammen borte! Endelig er mobbingen over! 

----------------

Dette innlegget dedikeres Line Sommer Hoel og alle de som har opplevd mobbing, trakassering og vold i løpet av sin løp i den norske skolen. Det er også en dedikasjon til dem som har måttet kjempe for å bli trodd av kommunen og staten, og for å ha måttet kjempe for å få erstatning for traumene mobbingen har påført dem <3 Dette innlegget er til dere! 

-Fredrik Johansen/Mittlivmedasperger. 



 

Jævla mongo!!

Jævla mongo..!! 

Et ord som altfor mange ganger kastes rett i ansiktet på unge som voksne funksjonshemmede.. Et unødvendig og stygt ord. Jeg kjenner jeg må ta et oppgjør med #hatprat mot funksjonshemmede. På tide å røske opp ondskapen og uvitenheten med rota! 

Altfor mange ganger kjenner små og store barn med nedsatt funksjonshemmede på hatprat og fordommer fra samfunnet og såkalte medmennesker. Dette er utrolig trist og bekymringsfullt å høre. Jeg selv har jo et slags handikap; Asperger Syndrom - som påvirker sosiale, kognitive og motoriske ferdigheter. Når jeg hører at brødre og søstre i handikapmiljøet møter slike uhyrlige og stygge fordommer reagerer jeg. Det finnes noen eksempler på disse fordommene: 

"Jente i 20års-alderen ute i æren på nærbutikken liten jente spør sin mor om hvorfor jente sitter i rullestol, mor sier; Slike snakker vi ikke med, hun er dum". 

"Annen jente i 20års-alderen tar trikken hjem, guttegjeng kommer om bord, en av dem spytter jente i ansiktet.". 

NOK ER NOK! Nå må samfunnet våkne opp og slutte å oppføre seg som drittunger mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne moren, til deg sier jeg dette; Skam deg! Du er et dårlig forbilde for din datter, du er et dårlig menneske! Skam deg! Slike mennesker har ingen plass i vårt samfunn. Til guttegjengen på trikken; Skam dere like mye! Dere er ubehøvlet og frekke, dumme og uhyrlige. Skam dere! Vi har ikke bruk for sånn oppførsel i Norge! Og til alle dere som har fordommer mot funksjonshemmede: Slutt å døm oss funksjonshemmede nord og ned, vi kan bidra vel så mye til samfunnet som dere. Ta oss inn i varmen, slutt å bruk oss som skjellsord og blinker for drittkasting og mobbing. Vi er også mennesker! Skam dere! Vi har ikke bruk for mobbing og trakassering i vårt demokratiske, inkluderende samfunn! Skam dere! 

Se deg selv i speilet menneske, og spør deg selv; Ønsker du å være så stygg og ekkel mot medmennesker, gi dem usynlige smerter og tårer. Eller ønsker du å inkludere dem i samfunnet og gi dem et livsvarig smil. Tenk deg om før du dømmer noen, kanskje dømmer du deg selv neste gang! 

-Fredrik/Mittlivmedasperger. 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits