Dette går ikke lenger...!

Nei nå blir jeg helt fra meg...

Dette går ikke lenger, ikke i dag igjen. Var så høyt på strå og så slår overspenningsvernet inn og slår av hele systemet. Joda, hadde en trang start på dagen, med hodepine med aura. Det løste seg jo omsider, men så falt alt sammen i det jeg skulle ta bussen til jobb. Jeg kjente hovedbryteren i hodet bare slå seg av, vipps så kobla hovedsentralen seg av og serveren slokna helt. Sjefen er ikke blid og jeg selv vet ikke hva godt jeg skal gjøre, noen ganger er livet med Asperger en real forbannelse!! 

Seriøst?! Det skal jo i perioder ingenting til før overspenningsvernet oppi toppen slår inn. Helt plutselig - uten forvarsel - så slår det inn og kobler meg helt av. Ingenting virker, får ikke til å fokusere på noen ting.. Gahh, jeg blir smågal av dette her... Hvorfor kjære Asperger, hvorfor må du ha sånne meningsløse utkoblinger i perioder? Det fungerer virkelig ikke bra dette her. Du ødelegger virkelig dagene mine med dette tullet. Det lager mye mer krøll enn jeg er komfortabel med... #this #is #not #working 

Jeg vil så gjerne ha en hel måned der overspenningsvernet ikke slår ut, der jeg klarer å gjennomføre en hel arbeidsdag hver dag ut måneden. Der jeg klarer å fungere hjemme med orden på sysakene og huset. Der jeg er oppe på toppen ab bølgen uavbrutt hele måneden igjennom. Der jeg smiler, ler og har det bra. Der livet føles 100% meningsfullt og gøyalt, der jeg kommer meg gjennom dagene uansett hva livet måtte bringe av utfordringer. Der jeg er 120% påkoblet fra morgen til kveld mens natta er rolig og fin. 

Fredrik/Mittllivmedasperger

Dere er så vakre! <3

Hva tenker du når du hører ordet Downs Syndrom? 

Umm, noen som er hemma? Eller rare, eller mongolid? Jeg vet ikke hva dere tenker, men jeg vet at mange der ute tenker stygge tanker. Tanker som ikke hører hjemme noen plass. Det tenkes i det vide og brede om mennesker med Downs Syndrom. Men vet dere hva jeg tenker? 

Det vakreste som finnes! 

Ja det tenker jeg når jeg hører ordet Downs Syndrom, jeg tenker at mennesker med Downs Syndrom er noen av de vakreste menneskene som finnes. En skjønnhet som strekker fra regnbuens start til regnbuens ende, skjønnhet i full glans. Mennesker med hjerter av gull og personligheter som stråler om kapp med solen.. 

Downs Syndrom er en vakker diagnose, et fargespekter av ulike personligheter og historier. Et spekter av farger og nyanser, mennesker som lever og leter. Leter etter aksept og respekt. En aksept for sin tilstedeværelse og en respekt for sine behov. Mennesker som oss, mennesker som lever <3 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

#Deppedagno2

Blæh.. Deppedag no. 2. 

Ikke helt optimal dag i dag heller, føler meg litt frakoblet for tiden. Litt sånn trøbbel med startmotoren, den vil liksom ikke fungere for å få i gang resten av systemet. Jeg kommer meg opp av senga, men det stopper der. Jeg føler ikke det er noe som plager meg, men samtidig så lurer jeg på om det er noe som ligger å surrer baki huet. En tanke, et streif av noe. Noe som får hodet til å streve med å koble på.. Er det noe på jobb, er det en person som får tankene til å fly eller er det bare mangel på energi som skaper kaos? 

Usikkerhet er noe det fleste kjenner på fra tid til annen, min analytiske hjerne påberoper at jeg er usikker. Jeg har et bekjentskap hvis usikkerhet just nu er en faktor. Jeg tror usikkerheten denne personen lever med innvirker på meg også, hvorfor? Kanskje fordi jeg føler denne usikkerheten kan lage krøll for videre utvikling av vår relasjon.. Samtidig er jeg innimellom veldig usikker på denne relasjonen. Jeg spør meg stadig om hvor grensen går hen for hvor mye kontakt som er innafor, samtidig så lengter jeg jo i perioder etter tettere kontakt. Jeg blir forvirret, kanskje så forvirret at hjernen ikke klarer å fungere. 

Uansett hva det er som gjør at huet mitt ikke fungerer om dagen så lager det for mye krøll for meg. Jeg er lei av det, jeg kommer meg ikke på jobb. Men jeg føler at det er jeg selv som hindrer meg i å komme på jobb. Jeg kunne dratt, men lysten og motivasjonen er halt. Og jeg spør meg selv hvorfor og hvordan? Skjønner ingenting, skjønner bare at jeg har et eller annet problem om dagen. Kanskje jeg egentlig vet løsningen på problemet men nekter å innse hva problemet er? Det kjennes ut som jeg egentlig vet hva det er, men ikke helt vet å innse at jeg vet det.. #livet #er #vanskelig #og #det #er #ikke #gøyalt 

Får heldigvis tilgang til en terapeutisk samtale senere idag som kanskje kan hjelpe meg å løse situasjonen, jeg tror likevel hovedproblemet er at jeg er borte fra jobb. Og at samvittigheten knuger, men liksom det å komme over dørterskelen - det er vanskelig av en eller annen grunn. Håper og tror det løser seg fortest mulig, så sees vi igjen på Bunnpris Tyholt! 

Fredrik/Mittlivmedasperger

#huffogæsj

Huff og æsj.. #disconnected #try #again #later

Det er ikke min dag i dag, våkner opp og kjenner bare sorgen og null kobling mot "internettet". Hjernen sier "tilkobling feilet, prøv igjen senere". Et under at jeg evner å skrive dette innlegget. Jeg er ikke helt på nett i dag, så foreløpig blir det å finne tryggheten hjemme. Forhåpentligvis kommer jeg raskt på nett igjen og klarer å komme meg ut av huset for å gjennomføre dagens oppgaver. Livet med Asperger byr dessverre innimellom på plutselige problemer med å koble på hjernen, så status frakoblet inntreffer ofte når det passer som dårligst. 

Skal forsøke å få kroppen og sinnet i gang igjen i løpet av dagen, bruke litt gode virkemidler og verktøy, holder dere oppdatert på ståa utover dagen. I mens ønsker jeg dere en riktig god dag! 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Bloggshout:

BLOGGSHOUT: Min nye ekstrablogg! 

Jeg har stiftet en ny blogg, men slapp av, Mittlivmedasperger forsvinner ikke. Tvert om, den skal bli enda bedre med enda flere innlegg som skal gi enda bedre bilde av hvordan det er å leve med diagnosen Asperger Syndrom. Men, jeg har fortsatt mange tanker og meninger som jeg ønsker å dele med verden, det vil jeg gjøre gjennom min ektstrablogg. Her kommer jeg til å skrive ned mine tanker om ulike temaer og samfunnsaktuelle temaer, politikk og liknende. Dere er hjertelig velkommen til å lese den og diskutere emnene jeg tar opp! 

http://fredriksfilosofiskehjorne.blogg.no/

Ser dere både på den nye og den gamle bloggen, ha en riktig fin dag alle sammen! 

Fredrik/Mitlivmedasperger

Mittlivmedasperger, en blogg om Asperger!

Mittlivmedasperger handler om livet med Asperger! 

Ganske enkelt så handler denne bloggen om mitt liv med Autisme Spekter Diagnosen Asperger Syndrom, jeg har den senere tiden grunnet veldig på flere av innleggene mine og har nå valgt å slette så godt som alle for å få en fresh start på det jeg vil kalle ny og riktig fokus - nemlig å skrive mer om Asperger Syndrom og hva diagnosen innebærer i det daglige. På godt og vondt. Dere må ikke på noen måte bli paff at jeg har fjernet majoriteten av innleggene, det handler litt om at jeg følte det riktig å gjøre det for å kunne fokusere på å skrive innlegg som omhandler diagnosen jeg lever med i større grad. Kanskje sletter jeg nesten alle de gjenværende innleggene og beholder kun de aller nyeste, da de speiler hvordan hverdagen min har vært den senere tiden. 

Når det er sagt så har jeg en drøss med meninger, og de kan være vel så interessante å dele. La verden se hvordan jeg ser nettopp verden gjennom mine Aspergerøyne, så det blir nok en del av dette også skal dere se. Men det blir mest fokus på dagliglivet med Asperger Syndrom og oppturer og nedturer som følge av hvordan diagnosen er med på å forme livet mitt og alt som skjer i livet mitt. Leker med tanken på å starte en egen blogg for mine sære, rare og sterke meninger på si, en slags tenketank mens Mittlivmedasperger handler om, vel, livet med Asperger. I tillegg vil jeg skrive om temaer knyttet til Autisme/Handikaptematikk (ettersom Autisme er et slags handikap) og temaer som knytter seg opp eller kan relateres til Autismetematikken. Tiden vil vise om jeg gjør alvor av det og om jeg mestrer å balansere to ulike blogger på en gang. Uansett er dere hjertelig velkommen til å ta del i mine opplevelser og følelser rundt det å leve med en Aspergerdiagnose! 

Fredrik/MIttlivmedasperger 

Et lite smil runder mitt lille ansikt.. igjen :D

Fra oven - bokstavelig talt - kom en god alliert og bød på bytur og gode opplevelser.. 

Smilet mitt har vendt tilbake, og det skyldes en som aldri svikter når radaren fanger opp røde signaler fra andre siden av havet. I går kom min gode nabo og gode venn gjennom mange år Kristian og bød meg på en bytur, der innhold var trivelige møter, noe godt i glasset og realt god stemning for å løfte sinnet. Og det ble nesten hæla i taket, lattermusklene fikk trim&trening i et kjør. Det ble ikke så mye mer enn to glass av henholdsvis èn alkoholholdig og én alkoholfri nytelse denne kvelden, men det holder i massevis. En sunn balanse er en fin ting når man tar turen ut for å kose seg. man trenger ikke å kjøre på, bare nyte kvelden, folket og stemningen med litt attått. 

I dag er humøret på topp og selv om energien lar vente på seg på grunn av sen kveld i går så er formen betydelig bedre enn foregående dager, man gleder seg til kveldsvakt på Bunnpris Tyholt og møte med gode kolleger. Kvelden avsluttes hjemme med kjapp fiks av noe spiselig om organismen ønsker, før rett til sengs og tidlig opp i morgen for et møte i politikkens tjeneste. Og lørdagen byr på enda mer utforsking av bylivet i Trondheim i form av sosialt samvær med kolleger med god mat og drikke som kontekst. Ønsker alle lesere en riktig god fredag, hodet surrer videre og tankene flyr som fugler i vinden, takk for støtte og omsorg, dere er fantastiske! <3 

Fredrik/Mittlivmedasperger

#Connectionfailure #tryagainlater

"Tilkobling mislyktes, prøv igjen senere"

Sånn har jeg det i dag, og oftere enn jeg har skrevet om på denne bloggen. Noen ganger er hjernen så til de grader frakoblet at det til og med er utrolig at jeg klarer å blogge om det. Skal sies at rådene har vært å bruke bloggen mer og også skrive både om gode og dårlige dager. Få det ut og bli lettere til sinns. Litt av dagens utkobling skyldes i større grad det som utløste gårsdagens kraftige innlegg om ensomhet og savn etter å bli inkludert i hverdagen av folk rundt seg, litt dagen derpå kan du si. Å være så åpen og ærlig gjør at man må hente seg inn igjen etterpå.. 

Ensomhet gjør noe med mennesker, det får en til å føle seg uverdig, alene og misforstått. Man føler seg lite eller ikke verdsatt i det hele tatt. Litt sånn at når man spør om å få være med å hele tiden får høre den samme frasen igjen: "Beklager, men det passer dårlig at du er med i dag av #ulike #årsaker". Samme regla gang på gang, som at de som man skal ut med ikke kjenner deg og at det kan bli litt rart.. Rart, hva da, er det meg du mener er så rar at du tror det kan bli kleint om jeg møter dine nye eller gamle venner? For ofte så føles det som om at jeg alltid er den rare vennen som bare kommer til å lage klein stemning om jeg blir med dere på byen..? Okei, skal ikke påstå at det er så svart/hvitt, men det føles gjerne sånn til tider. 

Det sies at ærlighet varer lengst og sårer mindre.. Det tror jeg jaggu at jeg er enig i. Jeg og min kompis - vi kan kalle ham Hans - har snakket mye om dette. Vær heller helt ærlig og fortell oss hva som føles utfordrende med oss eller hva vi har sagt eller gjort som ikke var passende i den situasjonen. Ikke gå rundt grøten, ikke unngå oss og lat som ingenting. Er det NOE som sårer oss så er det at folk trekker seg tilbake og unngår oss. Også vi med Asperger HAR FØLELSER, vil dere spare oss for mange tårer og tunge sukk så si heller sannheten på en oppriktig og fin måte. Lyver du til meg blir jeg bare sint, irritert og opprørt, da vil jeg ikke bruke tiden min på deg eller ha noe med deg å gjøre. 

I dag er dagen derpå for meg, og jeg håper den er det for en del andre.. Likegyldighet og mangel på ærlighet er ofte noe som må settes på dagsorden. For å bevare vennskap, relasjoner og innimellom husfreden og verdensfreden. Jeg håper gårsdagen ærlige innlegg kan være en vekker for alle der ute, og at det kan hjelpe andre i samme situasjon med å tørre å konfrontere menneskene de kjenner til å bli FLINKERE til å INKLUDERE hverandre i hverdagen. Samhold, forståelse, inkludering om respekt er det som skaper en god og trygg verden for alle. Vær så snill verden, bli flinkere til å stoppe opp og se deg rundt, det finnes alltid noen som trenger å bli sett, noen som trenger å bli dratt opp fra den ensomme brønnen og inn i en verden av glede, trygghet og omsorg... 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Likegyldighet er vennskapets største fiende....

Å være likegyldig kan være godt noen ganger.. 

Men det kan også være det som dreper gode vennskap, til og med langvarige, dype og særs robuste vennskap kan falle for denne likegyldigheten og mangelen på respekt for motpartens behov. Og jeg tror, nei jeg vet at dette er vanligere i vennskap enn hva folk vil innrømme... 

Jeg skryter ofte av vennene mine til andre, om at de er så gode, snille og omsorgsfulle. At de er engler i livet mitt. Men skal jeg være ærlig så skryter jeg mer av dem enn hva som rett er. Ja, vennene mine skuffer meg rett som det er i mange tilfeller, jeg blir realt lei meg over dem til tider. Fordi mine behov og ønsker rett og slett ikke teller for dem - virker det som i alle fall. F.eks har jeg prøvd å ta initiativ til å få feiret bursdagen min med vennene mine noen ganger, fordi det skal være så koselig å feire med sine beste venner. Jeg ser jo alle andre gjøre det, så hvorfor skal ikke jeg? Og jaggu har jeg tatt initiativ noen ganger. Som i fjor, da ville jeg feire 25årsdagen min med mine beste venner, en håndfull med mennesker jeg anser som gode og nære venner. Vet du hvor mange av dem som kom? Det dukket opp 3 av ca. et titalls mennesker jeg ser på som gode og nære venner - et par av dem bestevenner.. Vi 4 som var der koste oss og de 3 - skikkelige guttekompiser er jeg evig takknemlig for den herlige kvelden. Men ellers var det ikke mange som ville feire meg den dagen, enda jeg vartet opp med tapas - SOM MIN MOR STILTE OPP OG JOBBET HARDT MED Å HJELPE MEG Å LAGE TIL FESTEN. Jada, jeg fikk svar fra mesteparten om at de ikke kunne komme, greit det. Men når du virkelig gleder deg til å feire med de du kaller "gode venner" og så godt som alle uteblir, ja da blir du rimelig skuffa og miste lysten til å kalle dem gode venner.. 

Likegyldighet er vanligere i vennskap enn man tror, folk sier at det går sikkert bra om jeg ikke kommer, han er da så godt humør og blid lell at det ordner seg sikkert. Han har da så mange andre venner... problemet er jo gjerne at de aller fleste tenker sånn, så den som tar initiativ blir jo gjerne såra og skuffa likevel. Denne likegyldigheten kommer til å drepe vennskapene sakte men sikkert, og de som er likegyldig kommer til å møte den samme likegyldigheten selv. Ja, vettu, jeg lurer på om jeg skal være like likegyldig og careless tilbake til disse folka jeg, så får de kjenne på nøyaktig det samme som jeg når de er likegyldig til meg og mine behov. Enten de er nære venner, gode venner elle til og med bestevenne! For meg kan det være det samme hva de trenger hjelp med eller hvilke behov de har, hvis ikke disse folka kan ha forståelse for mine behov eller vise meg den respekten jeg fortjener, da gidder ikke jeg gjør eller vise det samme den andre veien. Jeg gidder ikke å late som at det er greit lenger, jeg gidder ikke å smile og si at jeg har det bra, for det går ikke bra i lengden å bli ignorert og satt på vent. 

Og en annen ting: Det å tagge meg i bilder som omhandler vennskap, kjærlighet og og respekt er totalt meningsløst om du ikke kan vise det og oppføre deg sånn utafor denne derre teite Facebooksida! Om du selv ikke klarer å leve opp til det som står så fint skrevet på disse Lik- Del og Kommenterbildene på alle disse "Livsrådssidene" på Fjasboke i virkeligheten, da er det null mening i å tagge meg i dem og late som at du bryr deg om mine følelser og behov. Facebook er en nettside der alt som skjer er kunstig og overfladisk, ekte empati kan du kun vise ved at du faktisk kommer på bursdagsfesten min, at du dropper det du har i hendene og dine egoistiske behov og kommer sporenstreks når jeg trenger deg. At du faktisk holder det du lover og at du faktisk tar initiativ til å skape virkelige minner med meg på kino, i parken, på restaurant og hjemme i sofaen en fredags kveld med popcorn, cola og High School Musical på TV'n. Hvis du faktisk er min venn så viser du det i den virkelige verden og ikke gjennom en talentløs tagg på Facebook eller en "kjærlig" Snap fra det dumme utestedet i sentrum med masse rare folk når du egentlig kunne vært hjemme hos meg og gjort noe som kunne gledet begge to og ikke bare deg! 

Helt ærlig, så opplever jeg mye mer likegyldighet til meg, mine behov og følelser i mange av mine vennskap. Mer enn hva jeg er fornøyd med.. De glemmer å sifra, ombestemmer seg eller er "slitne" og orker ikke finne på noe. Eller de har så mye annet de har så mye mere lyst til å gjøre enn å henge med meg. Jeg er liksom ikke så viktig likevel, og siden jeg har Asperger og sier at jeg trives like mye i eget selskap så klarer jeg meg sikkert like fint uansett.. Neida, jeg har ikke behov for å møte mennesker jeg, tvert om. Jeg kan like gjerne sitte ensom i stua mi for 40. fredag på rad jeg uten å bli invitert med ned til byen på en pils og prate sjit, jeg kan fint sitte å glane på den dødskjedelige TV-kassa der alt som er å se på er ting jeg har sett 1000 ganger før. Jeg kan fint sitte å hulke og sukke tungt over at jeg alltid blir glemt når folk jeg kjenner snakker om å dra på byen å ha det gøy jeg. Jeg lever kjempefint med å bli glemt at de som jeg så fint kaller "gode, nære og reale bestevenner"... NOT! 

Jeg skal være ærlig, jeg er ikke lenger like glad i å finne på ting med venner som jeg var før, fordi jeg alltid tar initiativ og innimellom så får jeg heller ikke respons på initiativene. Jeg mister også lysten på å være med fordi jeg sjeldnere og sjeldnere blir inkludert når "venner og kjente" planlegger å treffes. Når noen har Asperger er det selv vanskelig å inkludere seg selv i sosiale settinger fordi man sliter med å forstå sosiale koder, man VIL SÅ GJERNE SOSIALISERE SEG, men det er VANSKELIG fordi man IKKE FORSTÅR HVORDAN. Da må DERE som kaller dere venner TA INITIATIVET og ta oss med på det dere planlegger. SPØR OSS i stedet for å gruble på om det er noen vits å spørre, jo mer du spør og jo mer du INKLDERER oss jo enklere blir det for oss å vise interesse og glede over sosiale happenings i vår nærhet... 

Så kjære dere som kaller dere for mine venner og kjente, kan dere huske på meg neste gang dere planlegger noe sosialt, kan dere vise ekte empati ved å inkludere meg også og også komme når jeg planlegger noe? Kan dere være EKTE VENNER og ikke bare Facebookvenner? 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Kroppen min..

Du leser vel sjelden om kropp og utseende på en manneblogg der Asperger er utgangspunktet tenker jeg.. 

Nuvel, la oss prøve: 

Kroppen din ditt tempel, bare du vet hva som fungerer for akkurat din kropp og ingen andre - vel fastlegen din har vel noen tips som kan være lurt å ta til etterretning. Men i det store og hele er det vel bare du som vet hva kroppen din tåler eller ikke tåler. Det gjelder også for hvordan vi ser ut, hvor komfortabel vi føler oss i egen kropp er ikke noe andre mennesker skal drive å utfordre oss på med sine bedrevitende, fashion-egosentriske meninger. Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut jeg, og ingen kan endre på det! For hva Karl Lagerfeldt eller andre "genierklærte" kroppsfikserte nogsagter mener spiller ingen rolle i mitt hode. 

Når du lytter til deg selv og kjenner på dine virkelige følelser vil du finne ut hva du er fornøyd med, ikke når du leser ukeblader fulle av retusjering og datajuksede kropper. Jada, jeg har lest disse bladene jeg og syntes hun Miranda Kerr hadde smale hofter - ærlig snakka: Jeg digger brede hofter og muffinmage, jeg elsker kvinner med former og kurver fra topp til tå. De retusjerte modellene i disse magasinene er ikke noe jeg finner attraktivt eller det minste naturlig, kvinnene jeg ser rundt meg i den virkelige verden er langt vakrere. Og spør du meg om min egen kropp så skal du få svaret her: 

Kroppen min er en 175cm (ca.) høy skrott med et beigebrunt lag med hud, ikke så mye fett eller så mye muskler at det gjør noe, jeg føler meg fin som jeg er dog skulle jeg hatt litt mere fett rundt hofta og litt mere muskelmasse på overkroppen. Men da for min egen del, trenger litt mer styrke i jobben min som butikkmedarbeider og så er litt vanskelig å være landfast i blåsten når man har så liten fettprosent her og der. Men generelt sett så er jeg fornøyd med hvordan jeg ser ut, sveisen min er heller ikke så verst. Nesa er god å puste med og baken gjør jobben sin. Familiejuvelene er en privatsak så de nevnes ikke utover denne setningen. Alt i alt er kroppen min mitt tempel og den gjør jobben sin, med Asperger på toppen blir det en skrott som gir meg et eventyrlig liv til tider - på godt og vondt. Men noen utfordringer tross alt, jeg elsker kroppen min for det den er, og det bør dere også gjøre! Tynn er jeg, men kroppen slår slaget og får meg rundt dit jeg skal, ikke mye muskler men løfte kan jeg og baken og nesa fungerer kjempegodt enda nesa ikke er helt vannrett og baken ikke spesielt stor eller muskuløs. 

Kropp og utseende er og vil alltid være en antent debatt, alle mener alt om sin og andres kropp. Jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om kroppen min, for jeg er fornøyd i det store og hele. Kroppen din er din sak, jeg legger meg ikke borti det for det er jaggu et privat emne. Om du spør hva jeg syns? Jeg syns du er kjempefin jeg, attraktiv og vakker, kjekk og stram. Kos deg med kroppen din, som jeg gjør. Asperger Fredrik sier; kropp er kropp, utseende teller mindre enn det du finner på innsiden av mennesket. Vær fornøyd med deg selv og gi blanke F i hva Lagerfeldt og Fashionfreaksa sier, vær deg selv og du er det fineste mennesket som finnes! 

Fredrik/Mittlivmedasperger

Dere forstår ikke...

Dere forstår ikke... 

Hvor ofte sier vi ikke dette til andre, være seg foreldre, lærere eller andre. Noen ganger så få man en kommentar eller et utspill som lyser "jeg tror ikke på at du har det vanskelig i dag".. F.eks kan kommentaren være "dette blir for enkelt" eller "bullshit, du er bare lat" eller "du prøver ikke godt nok".. Som om det liksom er så enkelt, det sies jo gjerne at hadde det vært enkelt så hadde det vært gjort allerede.. I dag har jeg en sånn dag der det ikke er så enkelt, men jeg føler fortsatt at enkelte ikke skjønner dette. Og det gjør meg bare mer deprimert og sint, har du Autisme kan sånne dager bare oppstå der og da. Jeg skulle så gjerne hatt det incentivet til å kommet meg avgårde til bussen men det lot seg bare ikke gjøre, kan dere vær så snill og forstå det uten å komme med den der sinte, sure og gretne "dette blir for enkelt" eller "nå er du bare lat og treig"? 

I dag er dagen hvor Mittlivmedasperger ikke fikk dagen til å gå opp.. jeg sto opp og det gikk greit til å begynne med - men så sa det bare stopp og kroppen ville ikke lystre. Hodet kobla bare ut og skreiv "oppkobling mislyktes, prøv igjen senere". Da er det ikke bare greit å være meg, og når du i tillegg får den der oppgitte "sukk og stønn, dårlig unnskyldning/skjerp deg, du er bare lat" fra de nærmeste blir det ikke bedre.. Mamma og pappa og alle andre, det er ikke alltid så greit å være meg heller, jeg prøver så godt jeg kan når jeg har sånne dager - og andre dager gir jeg helt opp. Asperger er en lunefull kompanjong til tider og den er ikke alltod på min side, så vær så snill og slutt med denne oppgitt/sur-holdningen og vær heller litt støttende og kom med oppmuntringer, smilende emojis og minn på meg de gode tingene i livet. Blir dere sure og gretne og moraliserende gir jeg bare opp, da stenger jeg meg bare inne og setter verden på pause.. Da mister jeg lyst, glede og engasjement, da blir jeg en tristere versjon av meg selv.. 

Jeg vil på ingen måte henge ut mine nærmeste eller nærere allierte, være seg familie, arbeidsgiver eller andre, men vil poengtere at noen ganger føler jeg på at det blir veldig mye negativ energi som ikke gjør det noe bedre mht. mine nededager. Mamma og pappa er gjerne de som forstår oss best, men noen ganger føles det ikke alltid slik. Av og til er reaksjonene fra omverdenen av en sånn grad at man ikke føler seg forstått og kanskje heller føler det som om man har gjort noe galt med viten og vilje - selv om man ikke nødvendigvis har noe kontroll med følelser og kjemiske forbindelser i kroppen denne dagen. Er svært glad i og takknemlig overfor alle mine nærmeste inkludert arbeidsgiver(e) som gir meg muligheter og bistår meg der det trengs. 

-Fredrik/Mittlivmedasperger!

#Mittlivmedasperger #dårligdag

Skal ikke legge skjul på det, i dag har jeg en dårlig dag.. 

Å leve med Asperger innebærer fra tid til annen at hjernen kobler helt av og at dagsformen ikke er helt perfekt. Det gjør det så mye vanskeligere å gjennomføre dagen slik den var planlagt. I dag har jeg en sånn dag, kroppen vil ikke og hodet er helt frakoblet. Jeg føler meg deppa og nedfor uten helt å skjønne hvorfor, jeg føler bare for å sitte rett opp og ned i sofaen uten noe mål og mening. Bare være for meg selv og ikke forholde meg til noen andre enn meg selv i dag. Jeg er litt i alenemodus. 

Dette er et problem, for jeg burde egentlig være på jobb i dag, samtidig kjenner jeg at psyken setter begrensinger for hva som er mulig å gjennomføre, noe som ofte er et problem når man har en Autismediagnose. Man vil så gjerne men kropp og sinn snakker ikke sammen og vil ikke samarbeide. Man er gjerne litt smådeprimert og føler seg sliten og slapp. Energinivåene er gjerne på et minimum og du føler deg ikke spesielt klar for å møte omverdenen. Å leve med Asperger innebærer dager hvor man rett og slett ikke fungerer fordi ingenting vil seg, det blir bare ikke så man får dytta startknappen langt nok inn for å få i gang startmotoren. Om jeg så hadde drukket 5 kopper kaffe så hadde det ikke hjulpet, slik har jeg det i dag. Føler meg bare nede og utenfor, ingen vilje og ingen glede. 

Det er litt vanskelig å ha Asperger innimellom, særlig når du har forpliktelser du strever veldig med å få gjennomført - som for eksempel jobb. Det legger en demper på lyst og engasjementet når du står opp men du bare føler deg klar for å daffe i senga med nedovermunn og alle rare tanker. Det blir så fryktelig håpløst og du føler du skuffer hele verden når du sier at i dag går det bare ikke, i dag fungerer jeg rett og slett ikke. Fryktelig vanskelig.. 

Tror det blir å varsle sjefen om at jeg ikke er helt i slaget i dag og heller satse på morgendagen, dog er jeg heldig kanskje hodet kommer seg ovenpå og snakker med kroppen i løpet av dagen, da håper jeg å likevel kunne komme meg på jobb og gjennomføre dagens aktiviteter. Håper dere alle andre har en god dag og at dere har det bra! 

PS. Ble i fjor intervjuet av nettavisen Trd.by der det sto at jeg hadde to jobber. Det som ikke kom frem var at jeg jobber gjennom en arbeidsavtale med NAV kalt VTAO - Varig Tilrettelagt Arbeidsplass i Ordinær Bedrift. Jeg jobber som butikkmedarbeider på Bunnpris Tyholt i Trondheim, da gjennom NAV. I høst hadde jeg i midlertid også en 3-måneders arbeidsavtale med Peak Performance General Store Trondheim for å prøve meg som medarbeider fra november til desember. Vil fortelle mer om dette i et senere innlegg. 

-Fredrik/Mittlivmedasperger

Hjertesukk..

"Sukk.. Hvorfor er de andre så slemme mot meg?"

En tåre i øyekroken, et hikst i stemmebåndet. Et gisp etter luft, hjertebank og muskelkrampe som bunner i en evig redsel. Hun går hjemover den lille trange gata fra skolen. Hun er livredd, redd for hva de vil gjøre med henne neste gang. De truet med å kaste henne i søppeldunken bak skolen. Den store gutten ropte "du er stygg, din jævla hore". Hun ble spyttet på og kastet rundt mellom de andre. Hun er utstøtt, hun er ingen. Hun er den vesle dritten i skolegården. 

Hun kommer hjem og løper rett opp på rommet for å gråte en stille gråt. Hvorfor er de så slemme med  meg? Hva har jeg gjort mot dem? Mamma kommer opp, hun forstår at noe er riv, ruskende galt med den lille jenta. Hun som alltid kom hjem med verdens gladeste smil, lyse lokker og et glimt i øyet. Nå om dagen er det ikke et smil å se, hun løper rett opp i senga og nekter å snakke med mamma eller pappa. Storebror er bekymret og lei seg, hva har skjedd med lillesøster? Mamma kommer inn; "Hva er galt jenta mi?" "Er det noe som er vondt?" Hun titter opp rødsprengt i øynene og titter på mamma, pusten letner og hun skjønner at mamma vet at det er noe som ikke stemmer.. 

Hun setter seg opp i senga og titter ned, skammen sitter dypt i sjelen og sinnet. Mamma spør igjen; "Er det noe galt?" "Er det noen som er slemme med deg?" Hun ser opp, blikket sier alt. Mamma setter seg ned og tar omkring henne og begge får tårer i øynene.. "Hikst, hulk og snufs.." Lydene høres nede i stua, pappa og storebror skjønner at det ikke står bra til med veslejenta. De løper opp og ser mamma oppløst i tårer, lillemor ligger på fanget gråtkvalt og med tung pust. Mamma ser på pappa, pappa skjønner alt. Storebror vender seg vekk i sinne.. Noen har vært slemme med lillemor, slemme og stygge. Hat, fordommer og mobbing. "Jeg skal drepe dem!" - utbryter storebror i sinne, pappa forsøker å roe ned - "Nei! Jeg skal faen meg banke livet ut av disse jævla snørrungene" - kommer det igjen fra storebror.. 

Mamma titter ned på veslejenta, hun er tom. Ingen krefter igjen, alt er bekmørkt og håpløst. Pappa snakker med storebror og beroliger; "De som er slemme med veslesøster skal få sin straff, jeg lover deg!" Det blir roligere oppe på rommet - "skal vi lage middag?" - "JA" - "og glemme det vonde for en stund?" - Ja, kommer det fra veslejenta. Middagen blir spist og lillesøster og storebror leker dukker og Actionman resten av kvelden. Mamma og pappa har en alvorlig samtale den kvelden, skolen må kontaktes i morgen den dag! 

Neste morgen: 

Mamma ringe skolen og ber om et møte med skoleinspektøren, rektor og kontaktlærer, det må skje snarest! Rektor nøler, frykter det er noe galt, mamma insisterer på førstkommende onsdag klokka 12! Alle sier ja, med nølende stemmer, mamma er rasende! Pappa bevarer roen så godt han kan, snakker selv med venner og familie. Sjokket er stort blant alle, veslejenta - truet og mobbet, av hvem? Noen drittunger i 8. klasse? "Skamme seg, fy skamme skinn utbryter bestefar, slike skulle fått juling. Slik var det da jeg var ung". Alle sukker tungt, men pappa sier at nå blir det et møte med skolen. Der skal man finne en løsning. Ikke alle er like sikker på det.. "sukk". 

Møtedag: 

Mamma og pappa er presis mens rektor og lærer er forsinket, inspektøren sitter klar. Tiden går og tikker en halv time over tiden, rektor kommer løpende inn med tunga på tørk, lærer legger seg flat og skylder på mye arbeid. De skjønner tidlig at her det lite å hente, rektor virker ikke det spor interessert. Og lærer er ikke godt forberedt. Det blir et kjeft- og smellmøte der mor kjefter opp rektor og lærer, inspektør kommer ikke til og pappa forsøker å være diplomaten. Det ender i ingenting, de forlater møtet gråtende og sinna... 

Tiden går.. tikk takk, tikk takk.. 

Andre rettsmøte, retten er satt!" roper dommeren. Saksøkers advokat bes komme opp og prosedere. Protest roper advokat K. O. Munnen, protest avvist! Forkynne dommer! Veslejenta får snakke, gråten kommer fort og minnene fra den vonde tiden strømmer på. Advokaten spør vanskelige spørsmål. Jenta gråter og strever med å samle seg, "nå må jeg spørre om det som var ekstra vanskelig" sier advokaten. Hva gjorde den gutten med deg da du ikke ville kose? Veslejenta titter opp, med blanke øyne; "Han dyttet meg ned i bakken og kledde av meg nedentil.. Hikst". Og hva gjorde han så? - spør advokat. "Han, han, hikst". _Ta deg god tid, vi har det ikke travel". "-Han puttet noe inn i meg og det gjorde vondt... hulk, hulk". Dommer; "Vi tar en pause". 

Tilbake i rettsal nummer 2: 

"Alle reiser seg", roper sakfører. Dommer kommer inn etter grundig vurdering. Advokat og sakkyndige ser alvorlige på dommer. Dommeren setter seg, alle finner plassene sine. Dommer ser på sakfører, sakfører vender blikket mot advokat, "da er vi klare for domsavsigelse!" 

Ærede rettsal, etter nøye overveielse har retten fattet en beslutning om skyldspørsmål. Alle beviser, forklaringer og vitneutsagn levner ingen tvil! ... ... Kommune er skyldig i omsorgssvikt etter paragraf ... ... og dømmes til å betale erstatning til ... ... /m familie for grov svikt i omsorgen under skolegangen på ... ... Barne- og Ungdomsskole. Erstatningsbeløpet vil bli fastsatt i et senere møte i denne salen, noterer dato for neste møte. Anklagede part ... ... Kommune har anledning til å avlevere anke innen ... ... dato. Alle anker vil bli behandlet i henhold til lovens paragraf ... ... Alle anker leveres til meg når retten er hevet. Noen innvendinger? Nei, greit, retten er hevet! Mamma, datter og pappa kan ikke tro det, saken er vunnet. I hvert fall inntil en anke skulle bli levert. Nå kanskje jenta vår får den oppreisning hun har krav på. Storebror jubler og peker nese mot kommunens representanter; Haha, der fikk dere får å behandle søstra mi som dritt! Pappa forsøker å stagge brors ertelyst, det kan få negative konsekvenser å være frekk i retten kremter far.. Veslejenta kan ikke tro at hun har vunnet, gledestårene strømmer på og følelsene er i ekstase! Skjelvende går hun frem til kjæresten, et kyss, en klem og en gratulasjon. Endelig kan hun ta livet tilbake, endelog er hun fri, endelig er skammen borte! Endelig er mobbingen over! 

----------------

Dette innlegget dedikeres Line Sommer Hoel og alle de som har opplevd mobbing, trakassering og vold i løpet av sin løp i den norske skolen. Det er også en dedikasjon til dem som har måttet kjempe for å bli trodd av kommunen og staten, og for å ha måttet kjempe for å få erstatning for traumene mobbingen har påført dem <3 Dette innlegget er til dere! 

-Fredrik Johansen/Mittlivmedasperger. 



 

Jævla mongo!!

Jævla mongo..!! 

Et ord som altfor mange ganger kastes rett i ansiktet på unge som voksne funksjonshemmede.. Et unødvendig og stygt ord. Jeg kjenner jeg må ta et oppgjør med #hatprat mot funksjonshemmede. På tide å røske opp ondskapen og uvitenheten med rota! 

Altfor mange ganger kjenner små og store barn med nedsatt funksjonshemmede på hatprat og fordommer fra samfunnet og såkalte medmennesker. Dette er utrolig trist og bekymringsfullt å høre. Jeg selv har jo et slags handikap; Asperger Syndrom - som påvirker sosiale, kognitive og motoriske ferdigheter. Når jeg hører at brødre og søstre i handikapmiljøet møter slike uhyrlige og stygge fordommer reagerer jeg. Det finnes noen eksempler på disse fordommene: 

"Jente i 20års-alderen ute i æren på nærbutikken liten jente spør sin mor om hvorfor jente sitter i rullestol, mor sier; Slike snakker vi ikke med, hun er dum". 

"Annen jente i 20års-alderen tar trikken hjem, guttegjeng kommer om bord, en av dem spytter jente i ansiktet.". 

NOK ER NOK! Nå må samfunnet våkne opp og slutte å oppføre seg som drittunger mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne moren, til deg sier jeg dette; Skam deg! Du er et dårlig forbilde for din datter, du er et dårlig menneske! Skam deg! Slike mennesker har ingen plass i vårt samfunn. Til guttegjengen på trikken; Skam dere like mye! Dere er ubehøvlet og frekke, dumme og uhyrlige. Skam dere! Vi har ikke bruk for sånn oppførsel i Norge! Og til alle dere som har fordommer mot funksjonshemmede: Slutt å døm oss funksjonshemmede nord og ned, vi kan bidra vel så mye til samfunnet som dere. Ta oss inn i varmen, slutt å bruk oss som skjellsord og blinker for drittkasting og mobbing. Vi er også mennesker! Skam dere! Vi har ikke bruk for mobbing og trakassering i vårt demokratiske, inkluderende samfunn! Skam dere! 

Se deg selv i speilet menneske, og spør deg selv; Ønsker du å være så stygg og ekkel mot medmennesker, gi dem usynlige smerter og tårer. Eller ønsker du å inkludere dem i samfunnet og gi dem et livsvarig smil. Tenk deg om før du dømmer noen, kanskje dømmer du deg selv neste gang! 

-Fredrik/Mittlivmedasperger. 

Kan en med Asperger ta seg en fest?

Ja, det kan vi! 

En med Asperger kan absolutt ta en fest, en fest er aldri feil. Så lenge festen ikke går utover sine fullmakter. En fest kan virkelig være en god aktivitet, med gode venner og god stemning. Nå lurer dere kanskje på hvordan en Asperger stiller seg til alkoholens virkning; jeg personlig ser på alkohol som noe man nyter ved sjeldne anledninger. Jeg kan fint ta meg ETT glass vin en gang i ny og ne. Også en øl går fint an en og annen dagen. Jeg drikker meg aldri så full at det blir ubehagelig. Har dog en og annen drukket opp drikken litt for fort så svimmelhet har meldt seg på minuttet. Men jeg drikker meg aldri sanseløs! 

En fest er som regel alltid gøy, man kommer for stemningen, folkene og musikken. Møte nye mennesker og stifte nye bekjentskaper. Drikke og mat er bare en side order for å gjøre festen komplett. Man prater og synger, danser og ler. Tar en tur ut i friskluft før man returnere inn igjen til videre sanseinntrykk. Man tar noen bilder til Instagram, Facebook og Snapchat. Og man hilser på vertinnen eller verten. Man søker opp hverandre på Facebook og utveksler kanskje telefonnummer. Uansett så blir det en bra fest fordi man kommer seg ut og får nye impulser. For min del er fester og jobben, bloggen og byturer med Cafébesøk og handlerunder kilden til energi og glede. Så joda, en Asperger kan absolutt ta seg en fest eller tur på Café. Det kommer bare an på Aspergeren, festen og Cafén. 

Ønsker alle en festlig søndag, god farsdag til verdens beste pappa Trond og alle pappaer der ute! 

-Fredrik/Mittlivmedasperger. 

Når verden snur ryggen til.

Dette blogginnlegget er skrevet etter inspirasjon fra denne saken fra kk.no; 

http://www.kk.no/livet/frida-21-ble-offer-taus-mobbing-jeg-hadde-ikke-lyst-til-å-leve-39037. 

 

Mobbing, eksludering og drittkasting. Mange som blir mobbet opplever å bli bevisst glemt av omverdenen. Både barn og unge opplever dette, særlig på skolen. De blir kastet ut av gjengen og er de uønskede. De er ofre for taus mobbing. En mobbing der ofrene eksluderes fra all sosial omgang, og ikke får delta på sammenkomster i regi av andre unge. 

Frida fra den overnevnte artikkelen opplevde dette. Hun ble til slutt så redd og lei seg at hun fikk lyst til å ta sitt liv. Hun ble utsatt for grov ryktespredning og folk ville ikke henge jakkene sine ved siden av hennes. Under en seanse med skolefotografering trakk folk seg unna. Hun ble sett ned på og behandlet som en tredjerangs borger. 

 

Når jeg leser saker som dette blir jeg opprørt. Opprørt over nedrigheten og den stygge terroren Frida ble utsatt for. Og enda flere blir den dag idag. Det er ikke barn og ungdom verdig å oppføre seg slik. Utsette medmennesker for ekskludering, taushet og rykter. Mange tror ikke rykter kan skade, men et rykte kan fort ødelegge alt et menneske har bygd opp. Også den psykiske helsen. 

Alt du sier og gjør mot andre får konsekvenser. Det skaper bølger som påvirker livskvaliteten til mottakeren. Du bryter ned vedkommende og gir dem en lang og u-utholdelig smerte som aldri gir slipp. Du gir dem utrygghet og ubalanse i livet. I vårt skjøre og sårbare samfunn er det viktig å vise de rundt oss at de betyr like mye som oss. Og at de har like stor verdi som alle andre. Ikke nedlat deg til å sette andre i en sårbar og vond situasjon. Ikke nedlat deg til å være en drittsekk. Ikke nedlat deg til gi noen grunn til å gråte eller føle seg verdiløs. Vær god, vær inkluderende og varm. Husk, det kan like ende med at du blir den som kastes ut av samfunnet. 

 

Poenget er; HVEM SOM HELST AV OSS KAN BLI UTSATT FOR DENNE TAUSE MOBBINGEN, OG BLI EKSLUDERT FRA OMVERDENEN. Plutselig hører du ikke mer fra bestevennen, kollegaene eller familien. Alle kan vi bli satt i bås og bli behandlet som luft. Og vi er alle like. Blir vi offer for dette dreper det oss sakte. Vi er en art som trives i sosiale grupper. Uten denne stimulien forfaller vi og blir ensomme og desperate. Vi faller sammen i vårt eget lille hull i bakken og kommer oss ikke opp igjen. Vi blir det vi frykter mest, et tomt lite skall uten verdi og avslutter smerten før den blir for stor. Husk igjen, dette kan hende oss alle. Derfor; ikke utsett andre for dette, vær god. Inkluder alle i samspillet og ta dem inn i varmen. La dem føle verdi og la dem forstå at de betyr noe. 

 

-We are all humans, we live together. We breed together and we leave the earth together. So please, take good care of eachother <3 

 

-fredrik/Mittlivmedasperger. :-) 

Asperger Syndrom, en komisk spillefilm.

Å leve med Asperger Syndrom er som å være i en komisk spillefilm. Side opp og side ned med artige klisjéer og rare replikker og dialoger. Innimellom oppstår uventede konflikter som skaper spenning mellom karakterene. I det hele en klisjéfylt komedie uten sidestykke. La oss kalle det en Oscarvinner. 

Livet med Asperger byr på mange utfordringer, innimellom større enn hva som er nødvendig. Det daglige livet krølles inn i uoversiktlige krumspring bare skjebnen kan skryte på seg. Men så skjer det saker og ting som glir over i ro og fred. Rene gledesstunder. Som et par tre nye vennskap som gir utelukkende mening og glede. Som i mitt liv består av glade jenter og gutter med de største hjerter som finnes. Vi kan kalle dem skytsengler.

Åpenheten byr fra første stund på utelukkende nye muligheter. Arbeidsgivere stiller seg positivt til ditt ønske om engasjement og resten av samfunnet stiller spørsmål som vitner om ønske om å lære. Ved å dele mer om sin egen situasjon vil du også oppnå å knyte bånd med allierte i samme situasjon og dere blir hverandres ryggstøtte gjennom liv og levnet. Ved døren til nye utfordringer er positivt å kunne høste hverandres erfaringer for å løse problemet. Rett og slett søke råd der kunnskapen er størst. 

Det andre positive er jo nettopp det øvrige samfunnet, politkere, leger, skoler og lekfolk. Jeg erfarer at jo mer de store (og små) folka vet - jo bedre. Skal man f.eks bygge en bolig for en Autist er det jo meget viktig å vite hvilke behov Autisme legger til grunn. Eller om man skal tilrettelegge en arbeidsplass for en eller flere med Autisme. Skal man utvikle god politikk på å skape en trygg og forutsigbar hverdag for mennesker - autister eller ikke - så er man avhengig av god kunnskap. Kunnskap gir trygghet, sies det. Det tro jeg fullt og helt på. 

Jeg har en Aspergerdiagnose som gjør meg ekspert på data, insekter og politikk. Og så er jeg helt stein dum på ting som blomster, glassblåsing og mote. På den sosiale arenaen gjør jeg små fremskritt men mestrer det meste. Går i midlertid på smeller der rett som det er. Fra å skjønne kropsspråk til å misforstå fysisk tilnærming. På arenean kognitiv og motorisk føling har jeg kommet langt. Selv om jeg ennå ikke klarer å sjonglere TV-fjernkontrollen uten at den faller i gulvet. Jeg gråter og får vondt i magen av å lese om Orlando og sjokkdrapet på Christina Grimmie og Jo Cox i England. Jeg får krampe i tårekjertelen. Lysten til å ta omkring etterlatte og gi dem en varm, omsorgsfylt klem knuger i meg. Følelsene mine er i stadig bevegelse, og man minnes 22. juli med tårer og sukk. En hverdag i livet mitt - selv med Asperger - er svært så kontrastfylt. 

Jeg går på med krum hals, og gir meg selv en påminnelse om at Aspergeren i meg er et unikum som bare prøver å gi livet mitt litt ekstra krydder i hverdagen. Selv om det av å til smeller i feil ende. Livet kan være urettferdig og livet kan være trist. Men det er viktig å ikke gi opp og si til seg selv at det alltid skjer noe bra for å opprettholde balansen. En Autismediagnose er ingen undergang, tvert imot så er det en gave til et allerede fargerikt liv. Det setter ting på spissen og gir deg noen uventede overraskelser. Rett og slett bare en lang, herlig og ektravagant komedie med dråper av tragedie og action. En Oscarvinner fra verdens beste regissør - deg selv! 

Ønsker alle lesere en riktig god helg og en fantastisk sommer. Jeg vet jeg kommer til å få en. Stay strong people and never let yourself fall in to the abyss of no happiness. 

-Fredrik/Mittlivmedasperger ♡

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
mittlivmedasperger

mittlivmedasperger

26, Trondheim

Hei og velkommen til min blogg Mittlivmedasperger! Gjennom denne bloggen vil jeg gi dere et innblikk i hvordan det er å leve med Asperger Syndrom - en diagnose i det såkalte Autismespekteret. Kommer til å skrive om hvordan hverdagene med Asperger er og emner tilknyttet Asperger og Autisme, nedsatt funksjonsevne med mer. Velkommen skal du være! Mvh. Fredrik/Mittlivmedasperger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits