hits

Alenehet og Ensomhet

Om Alenehet og Ensomhet

Alenehet og ensomhet er to temaer som er ganske tabu å snakke om. Det å føle seg alene i verden, det å føle seg glemt av omverdenen. Ganske tøffe ting å snakke om. Det er noe svært mange kjenner på i dagens samfunn. Hvorfor? 

Jeg er en ganske så sosial ung herremann, jeg elsker sosiale settinger der jeg kan møte både gamle og nye bekjentskaper. Snakke med folk og nyte noe godt å drikke eller bare slappe av i godt lag. Og det har vært mye av den de siste årene. Likevel har jeg også kjent på aleneheten til tider. Følt meg litt glemt kan du si. 

Jeg har en veldig god kompis som har kjent mye på ensomhet og alenehet, og vi er skjønt enige om at samfunnet noen ganger ser ut til å ignorere ordet inkludering. Det at samfunnet må stoppe opp og se om det er noen som føler seg utelatt fra festlighetene som foregår. Både jeg og min kompis har følt oss litt tilsidesatt når deler av vår bekjentskapskrets har organisert sosiale sammenkomster.

Og når vi har tatt inititativ til å finne på eller delta på sosiale eventer har vi noen gang følt oss regelrett avvist. 

Ofte med ulike begrunnelser vi klør oss i hodet over, som til slutt ender med at vi føler at det er fordi vi kan oppleves som litt sosialt akward blant hinanden som det så "pent" sies. Jaja, vi er vel litt rare da sjø, men er det noen grunn til å utelate oss når det planlegges noe festlig og sosialt opplegg? 

Helt ærlig så er mine nærmeste venner kjempeflinke til å inkludere meg i sosiale settinger, det har bedret seg med årene. Men det er jo også i andre kretser av nettverket der man ønsker å delta mer. Og der har det skortet føler både jeg og min kompis. Jeg er så heldig at jeg har det jeg kan kalle nære gode (beste)venner. Der har min kompis slitt mer, selv om det nå ser ut til å ha løsnet. Men samtidig kjenner vi begge litt på at det utvidede nettverket fortsatt er veldig perifert. Kanskje litt naturlig men også litt vanskelig å forstå. 

Både jeg og min kompis tenker på kretser som jobb, organisasjoner og andre sosiale kretser. Der har vi begge følt oss litt utenfor klikkene som har oppstått i de mer perifere sosiale omgangskretsene. Selv om jeg har en håndfull nære venner, så er det i mange tilfeller også viktig å ha en fungerende, utvidet sosial omgangskrets. Det er ikke alltid at "bestevennene" er tilgjengelige for sosialt samspill. Da er det å ha en større krets av bekjentskaper viktig. Der er jeg og min kompis enig at det er en del å gå på. Folk virker å vegre seg for å inkludere oss, det kjennes vondt å tenke på. 

Det er ikke alltid like lett å se andre mennesker bygge bånd og le sammen mens du sitter ved siden av og føler deg nesten usynlig. Selv om man kanskje er så heldig ha en håndfull ekstra gode venner, så er også sosial tilhørighet i det øvrige samfunnet vel så viktig. Både i jobb, frivillighet og så videre. Man skal ikke sitte på jobbfesten og være den eneste som ikke snakker med noen eller danser på dansegulvet. Eller på festen i ungdomsorganisasjonen. Jeg er en ganske pratsom fyr, men selv jeg kan synes det er vanskelig å komme inn i samspillet. Da er det viktig at andre ser meg og drar meg litt i gang. Det har også kompis kjent MYE på. Alle kan trenge litt assistanse for å komme i gang og være med på moroa. 

Å være sosial og føle seg som en del av gjengen er viktig for de aller fleste mennesker, det å føle seg utafor er ikke noe moro. 

I et samfunn der vi blir stadig mer låst til digital kommunikasjon, så mener jeg at det er UTROLIG VIKTIG å stoppe opp og være sosiale og inkluderende på gamlemåten. Invitere alle til festen, byturen eller sammenkomsten. Ingen skal være nødt til å sitte alene og ensomme på lørdagskvelden uke etter uke. Vi burde alle forplikte oss mer til å være litt mer sosiale og inkluderende for de som sitte hjemme alene og ikke har så mange venner. Eller ingen venner for den saks skyld. Alle mennesker har rett på å få være en del av et trygt og godt felleskap. 

For meg har det sosiale livet virkelig tatt av de siste årene, så det er ikke så verst i store løpet. Men fortsatt kan jeg har dager der jeg føler meg litt alene på lørdagskvelden og savner en invitasjon fra noen til noe sosialt. Men verst av alt er det for de som ikke har et nettverk eller venner. Kan vi alle sammen bli litt flinkere til å stoppe opp, se oss omkring og si hei til de som er alene og ta dem med inn i den sosiale varmen? Være litt mindre egoistiske, selv om hverdagen tar oss og skape et varmt og inkluderende samfunn? 

Ingen fortjener å være alene og ensomme, alle fortjener å føle tilhørighet til et felleskap! 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

Verdier som brenner

Verdier i brann.. 

Norske verdier.. Verdier om hvem vi er, hvor vi er fra. Hvordan vi skal leve og hvilke normer vi skal leve under. Verdier som er under hardt press. Men hva er egentlig verdier, og hvilke verdier er norske? 

For meg er de norske verdiene følgende: Samhold, styrke, toleranse, respekt, hardt arbeid for felleskapet og enkeltmennesket. Kjærlighet, demokrati, rettferdighet for alle. Likhet for loven og ganske enkelt å være gode med hverandre. Uansett hvem vi er, hvor vi er eller hva vi tror på. 

Det er mitt syn på gode norske verdier, men så er det ikke alle som deler det synet, på godt og vondt. Jeg tror ikke noen har rett til å definere hva som er gode norske verdier. Ikke for andre enn seg selv i alle fall. Du kan jo kun svare for deg selv, å svare for en hel gruppe mennesker er ikke helt uproblematisk. 

Et ordentlig demokrati speiler likevel en del viktige normer, som dette med toleranse og likeverd. Det at noen skal få lov til å være seg selv uten å møte fordommer fra andre. Det er viktige menneskelige verdier, som utgjør viktige fundamenter i et velfungerende demokrati. I dagens samfunn - også det norske - så møter disse verdiene motstand fra enkeltmennesker og miljøer som fremmer motstridende syn på de samme verdiene. Det er skremmende. 

I mine øyne er mennesker fra andre deler av verden like mye verdt som meg. Mennesker som elsker noen av samme kjønn er like mye verdt som de som elsker noen av motsatt kjønn. En autist er like mye verdt som en ikke-autist. For meg er likeverdet og toleranse for medmennesker svært viktig. Jeg er ikke mer verdt enn andre, vi er alle like mye verdt. Gode og viktige verdier. Det å se andre i et positivt lys og ikke se på dem med onde øyne. 

Jeg har en oppfordring til dere som vil utfordre disse verdiene, prøv å reflekter over menneskeverdet flere ganger. Å si til noen fordi de er brune i huden eller har skjeve øyne, at de er mindre verd. Det er ikke kult, det er ikke greit. Det er rett og slett uakseptabelt. Det er på tide å tenke seg om, det er tid for å slå ring om hverandre og vise omsorg og forståelse. Intoleranse og fordommer er en gammeldags ting, det hører fortiden til. 

Jeg vil oppfordre alle der ute til å stille seg i speilet og spør dere selv om hvilke verdier dere ser på som tellende. Hvis verdiene deres speiler hat, fordommer, intoleranse og rasisme. Da må dere gå i dere selv og starte på nytt. Et godt menneske hater ikke, et godt menneske eier ikke fordommer. Et godt menneske respekterer andre og viser nestekjærlighet. 

La fordommene svinne hen, send roser til de som virkelig lider. Send støtte til de som er virkelige ofre og som har kjent på virkelige smerter og hjertebank. Send ekte kjærlighet til de som virkelig opplever sorg <3 

Slukk brannen og gjenoppbygg de virkelige, mellommenneskelige verdiene kjære venner <3 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

Takk for meg Erna!

Takk for meg Erna! 

Takk for meg Erna, det har vært noen år med både oppturer og skuffelser. Men nå har jeg fått nok, nok av maktkamp, spill for galleriet og skitten debatt om hvem som er dummest på Stortinget. Mye tull, fjas og skryt over beslutninger ingen fornuftige mennesker kan stå inne for. 

Jeg har vært medlem i Høyre siden høsten 2011, og det har ikke vært bare trøbbel. Mye ny kunnskap, mange nye erfaringer og lærdommer som har kommet til nytte senere i livet. MEN! De siste årene har motivasjonen forsvunnet som dugg for solen. Både generelt og men også på grunn av hvordan dagens politiske Norge ser ut. Det er så mye fjas og meningsløse forslag samt beslutninger som jeg ikke kan stå inne for. 

Jeg er ikke en spesielt tålmodig herremann, og jeg har enda mindre tålmodighet med politikere som gjør alt annet enn de de burde gjøre. Jeg får fnatt og gnatt og gnutt over dette. Sløsing her og sinnsykt dyre avgifter der. Skattepolitikken skjønner jeg lite og ingenting av. Ingen tenker særlig grønt og å styrke tilbudet til de mest sårbare kommer ikke på tale. Fødende skal etter planen sendes hjem bare 6 timer etter fødsel, selv om mange kommuner ikke har de rette ressursene til å hjelpe familien etter fødsel. 

Dagens politikere er mer opptatt av å skinne i glansen og tjene fete lønninger. Sikre seg betydelig med makt og personlige goder i alderdommen. Men å frelse velferdsstaten er ikke det som står øverst på lista. Sikre sårbare mennesker et godt liv glemmes hele tiden. Dagens politikere glemmer stadig at de ikke er sjefen, men tjeneren. Det blir for mye for meg! 

Jeg forlater Høyre og norsk politikk! Jeg forlater noe jeg ikke har hatt glede av på noen år. Jeg vil gjøre noe som faktisk betyr noe for andre, og ikke bare meg selv. Hjelpe virkelige mennesker i den virkelige verden. Skape gode verdier for meg selv, min familie, venner og etterkommere. Rett og slett GJØRE en VIRKELIG forskjell, ikke bare en overfladisk en! 

Takk for meg Erna, takk for tiden, men nå må du klare deg uten meg. Jeg kan ikke være en del av "stjernelaget" når heller ikke "stjernelaget" gjør jobben sin godt nok. Lykke til videre på reisen, det kan alle dere på Tinget trenge, for jeg merker meg at politikerforakten vokser sterkt, særlig etter rotet med garasjer og facebookfjas fra presidenter og ministere! 

-Fredrik/Mittlivmedasperger 

Om sosiale forpliktelser og folk flest?

Å ta inititativ til å være sosial er ikke hva det en gang var. Man legger sjelen sin i å arrangere et festlig lag med gøy og moro. Et event der man er sosial og hygger seg med gode venner og kjente. Men det har sin pris når mange av de inviterte ikke dukker opp, eller viser det spor interesse for det som taes av initiativ. 

Jeg har kjent på dette så altfor ofte, "gode" venner er enige i at vi må møtes oftere og skape gode minner. Men når det først taes et initiativ, så passer det ofte dårlig. Det virker som folk ikke vil forplikte seg noe særlig til å prøve å delta nå om dagen. Folk er så opptatt av seg og sitt. 

Når du lever i en verden som vår er det noen forpliktelser som må følges opp. Og det gjelder også i sosiale settinger. Jeg tenker, om en i gjengen tar seg bryet med å stelle i stand et hyggelig sosialt samvær. Er det for mye forlangt at folk i det minste viser litt takknemlighet, ved å forplikte seg til å prøve å delta på samværet? 

Særlig når personen bak arrangementet legger mye tid, arbeid og kanskje penger i det? Ikke bare si ja det gjør vi, hver eneste gang det foreslås, og så når det først arrangeres noe så er man plutselig ikke interessert likevel? 

Jeg vet ikke lenger jeg, men jeg kjenner meg mer og mer oppgitt over folk. Det er lett å si seg enig i ting som foreslås. Men tydeligvis dobbelt så vanskelig å stille opp og delta når det først kommer til stykket. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller tro? Men det virker som det å prøve å forplikte seg overfor andre blir bare vanskeligere og vanskeligere for tiden.

Jeg har opplevd mang en gang at folk sier de vil henge med meg, og like mange ganger så passer det ikke når jeg tar initiativ til det. Enten jeg byr på meg selv når andre arrangerer eller jeg inviterer til festlig lag selv. Altså, ikke hver gang. Men altfor mange ganger så føler jeg meg både glemt og lite verdsatt i sosiale sammenhenger.. Og det gjør vondt langt inn i hjerterota.. 

-Fredrik/Mittlivmedasperger 

 

Hvordan kan noen ville denne vakre jenta vondt..?

Hvordan kan noen ville denne vakre jenta så vondt? 

Hvordan kan noen tenke seg å ville skade en så vakker kvinne? 

På bildet nedenfor ser du ei jente som heter Martine, hun er en ung norsk kvinne som er kjent gjennom TV og bloggen sin. Hun er en engasjert ung dame med sterke meninger. Hun er også et forbilde for unge kvinner og menn Norge rundt. Hun er meget reflektert og har flotte verdier. Likevel så er det ikke alle som liker Martine.. 

​Det finnes mennesker som ønsker å skade Martine, og noen har allerede gjort det. Folk har truet henne, ønsket å se at hun blir voldtatt igjen og igjen og igjen. De liker henne ikke og mener hun ikke er verdt noe. Men jeg spør; Hva er det som får folk til å ville denne vakre og virkelig gode jenta så vondt? Hun gjør da ikke noe galt hun? 

​Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å stifte bekjentskap med Martine, og hun slår meg øyeblikkelig som ei fantastisk dame. Kjempesnill og godhjertet. Omtenksom og omsorgsfull. Ei jente som ser på verden med et sett opplyste og kunnskapsrike øyne. Ei jente som ønsker medmennesker alt godt og som viser storsinn. Å ville henne noe vondt er galskap. 

Jeg oppfordrer de som ønsker å påføre min nye venninne Martine om å tenke seg om. Jeg syns dere bør gå i dere selv og skamme dere. Dette finns ikke greit i det hele tatt. Jeg liker ikke å se Martine gråte salte tårer av redsel for å bli skadet. Jeg liker ikke å se min nye venninne være lei seg. Og jeg liker ikke at nettroll og misunnelige mennesker snakke sånt til et medmenneske. 

Hvordan kan noen ville ei jente som Martine så vondt? Jeg skjønner det bare ikke, hun er ei utrolig flott dame som fortjener all honnør for hvem hun er og for alt det hun skriver på sin blogg og hva hun gjør som engasjert kvinne! 

Hvordan kan noen ville denne vakre kvinnen så vondt som enkelte gjør? Jeg fatter det bare ikke, hun er ei utrolig bra dame. Hun fortjener skryt, applaus og honnør, det er min mening! Ikke dumme trusler og netthets fra sjalu nettroll! 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

Verdens beste Martine Halvorsen

Verdens beste Martine Halvorsen

Martine Halvorsen er ei jente jeg virkelig beundrer og ser opp til. 

Hvem er Martine Halvorsen spør du? Jo, hun er en ung kvinne på 19 år som er kjent som blogger gjennom bloggen Martinehalvs. Hun ble først kjent gjennom TV-programmet Sykt Perfekt sammen med en del andre unge jenter. Det siste året har hun for alvor blitt kjent gjennom bloggen sin der hun skriver om mange ulike og interessante temaer. Temaer som vekker nysgjerrighet og debatt. 

Jeg ble kjent med henne gjennom bloggen, sendte henne en melding på Facebook for å vise henne støtte. Martine opplever ofte veldig negative reaksjoner på sin blogging fra sinte nettroll og andre ondskapsfulle mennesker. Noe som gjør meg både sint og opprørt. Derfor ville jeg vise henne min støtte ved å sende henne en god og varm melding. Noe som også førte til at vi ble venner på Facebook. Et vennskap jeg virkelig setter pris på og gleder meg til å dypdykke inn i. 

Hvorfor verdens beste Martine? Jo, fordi hun tør å være seg selv. Snakke om både viktige og helt dagligdagse temaer. Fordi hun er så snill og god. Et varmt menneske som bryr seg, som viser omsorg for andre. En kvinne som viser oss andre hvordan vi bør oppføre oss og leve livet. En hverdagshelt som har så mye å lære oss. Jeg er virkelig blitt glad i Martine Halvorsen det siste året. Hun er virkelig et godt menneske, derfor er hun verdens beste Martine Halvorsen. 

Jeg håper også resten av Norge kan lære seg å bli glad i henne, ikke skjelle henne ut og ødelegge dagen hennes. Alle de som hetser henne må slutte å behandle henne så dårlig. De aner ikke hvor spesiell og flott hun er. De har ikke peiling på hvor mye hun gir av seg selv og hvordan hun tenker. Martine er bare super, og ingen, ABSOLUTT ingen kan si i noe på det! Heia Martine Halvorsen! 

Kjære Martine, tusen takk for vennskapet! Håper jeg kan bli en av dine beste venner og være en god støttespiller! Jeg heier på deg hver dag, og unner deg bare gode ting i livet! Stooor klem! 

-Mittlivmedasperger 

MittLivMedAsperger

Mittlivmedasperger, mitt liv, mine meninger, min hverdag i skjønn forening. 

Jeg innser jeg har slitt med å finne identiteten i denne verden av blogger, men nå innser jeg at Mittllvmedasperger er mer enn bare hverdagen med Asperger, det er alt som skjer, alt jeg tenker og alt jeg mener.. 

Jeg gikk nylig inn for å gjennopplive min andre blogg; FredrikFilosofiskeHjørne, jeg ville skille Aspergerblogging fra Meningsblogging. Men jeg innser at mine meninger er refleksjoner av min personlighet, med og uten Asperger som faktor. Og da spiller det ingen rolle hva bloggen heter. Bloggen min er en forlengelse av mitt tankesett, og den speiler hvordan jeg er som person og mine verdier. 

​Det jeg prøver å si er at jeg har funnet ut hva bloggen min er og hva den skal være, no more fuzz. Ikke mer forundring og overtenking, bare en god, gammeldags offentlig dagbok der jeg deler en blanding av erfaringer fra livet med Asperger til filosofiske innlegg om ymse temaer og saker som interesserer meg. Jeg håper jeg kan glede leserne, lære dere et og annet om Asperger og kanskje skape interessante debatter som både jeg og leserne kan lære av. 

Kjære lesere, Mittlivmedasperger starter med blanke ark, pennen klar og med et ønske om å åpne nye perspektiver på Asperger og andre ulike temaer og saker i hverdagen. God høst, god advent og god vinter. 

Vi blogges! 

Mvh. Mittlivmedasperger 

Les mer i arkivet » Mars 2018 » Januar 2018 » Desember 2017
mittlivmedasperger

mittlivmedasperger

27, Trondheim

Hei og velkommen til min blogg Mittlivmedasperger! Gjennom denne bloggen vil jeg gi dere et innblikk i hvordan det er å leve med Asperger Syndrom - en diagnose i det såkalte Autismespekteret. Kommer til å skrive om hvordan hverdagene med Asperger er og emner tilknyttet Asperger og Autisme, nedsatt funksjonsevne med mer. Jeg kommer også til å skrive om ting som opptar meg, interesser og meninger om ulike temaer. Velkommen skal du være! <3 :-D

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker