hits

Alenehet og Ensomhet

Om Alenehet og Ensomhet

Alenehet og ensomhet er to temaer som er ganske tabu å snakke om. Det å føle seg alene i verden, det å føle seg glemt av omverdenen. Ganske tøffe ting å snakke om. Det er noe svært mange kjenner på i dagens samfunn. Hvorfor? 

Jeg er en ganske så sosial ung herremann, jeg elsker sosiale settinger der jeg kan møte både gamle og nye bekjentskaper. Snakke med folk og nyte noe godt å drikke eller bare slappe av i godt lag. Og det har vært mye av den de siste årene. Likevel har jeg også kjent på aleneheten til tider. Følt meg litt glemt kan du si. 

Jeg har en veldig god kompis som har kjent mye på ensomhet og alenehet, og vi er skjønt enige om at samfunnet noen ganger ser ut til å ignorere ordet inkludering. Det at samfunnet må stoppe opp og se om det er noen som føler seg utelatt fra festlighetene som foregår. Både jeg og min kompis har følt oss litt tilsidesatt når deler av vår bekjentskapskrets har organisert sosiale sammenkomster.

Og når vi har tatt inititativ til å finne på eller delta på sosiale eventer har vi noen gang følt oss regelrett avvist. 

Ofte med ulike begrunnelser vi klør oss i hodet over, som til slutt ender med at vi føler at det er fordi vi kan oppleves som litt sosialt akward blant hinanden som det så "pent" sies. Jaja, vi er vel litt rare da sjø, men er det noen grunn til å utelate oss når det planlegges noe festlig og sosialt opplegg? 

Helt ærlig så er mine nærmeste venner kjempeflinke til å inkludere meg i sosiale settinger, det har bedret seg med årene. Men det er jo også i andre kretser av nettverket der man ønsker å delta mer. Og der har det skortet føler både jeg og min kompis. Jeg er så heldig at jeg har det jeg kan kalle nære gode (beste)venner. Der har min kompis slitt mer, selv om det nå ser ut til å ha løsnet. Men samtidig kjenner vi begge litt på at det utvidede nettverket fortsatt er veldig perifert. Kanskje litt naturlig men også litt vanskelig å forstå. 

Både jeg og min kompis tenker på kretser som jobb, organisasjoner og andre sosiale kretser. Der har vi begge følt oss litt utenfor klikkene som har oppstått i de mer perifere sosiale omgangskretsene. Selv om jeg har en håndfull nære venner, så er det i mange tilfeller også viktig å ha en fungerende, utvidet sosial omgangskrets. Det er ikke alltid at "bestevennene" er tilgjengelige for sosialt samspill. Da er det å ha en større krets av bekjentskaper viktig. Der er jeg og min kompis enig at det er en del å gå på. Folk virker å vegre seg for å inkludere oss, det kjennes vondt å tenke på. 

Det er ikke alltid like lett å se andre mennesker bygge bånd og le sammen mens du sitter ved siden av og føler deg nesten usynlig. Selv om man kanskje er så heldig ha en håndfull ekstra gode venner, så er også sosial tilhørighet i det øvrige samfunnet vel så viktig. Både i jobb, frivillighet og så videre. Man skal ikke sitte på jobbfesten og være den eneste som ikke snakker med noen eller danser på dansegulvet. Eller på festen i ungdomsorganisasjonen. Jeg er en ganske pratsom fyr, men selv jeg kan synes det er vanskelig å komme inn i samspillet. Da er det viktig at andre ser meg og drar meg litt i gang. Det har også kompis kjent MYE på. Alle kan trenge litt assistanse for å komme i gang og være med på moroa. 

Å være sosial og føle seg som en del av gjengen er viktig for de aller fleste mennesker, det å føle seg utafor er ikke noe moro. 

I et samfunn der vi blir stadig mer låst til digital kommunikasjon, så mener jeg at det er UTROLIG VIKTIG å stoppe opp og være sosiale og inkluderende på gamlemåten. Invitere alle til festen, byturen eller sammenkomsten. Ingen skal være nødt til å sitte alene og ensomme på lørdagskvelden uke etter uke. Vi burde alle forplikte oss mer til å være litt mer sosiale og inkluderende for de som sitte hjemme alene og ikke har så mange venner. Eller ingen venner for den saks skyld. Alle mennesker har rett på å få være en del av et trygt og godt felleskap. 

For meg har det sosiale livet virkelig tatt av de siste årene, så det er ikke så verst i store løpet. Men fortsatt kan jeg har dager der jeg føler meg litt alene på lørdagskvelden og savner en invitasjon fra noen til noe sosialt. Men verst av alt er det for de som ikke har et nettverk eller venner. Kan vi alle sammen bli litt flinkere til å stoppe opp, se oss omkring og si hei til de som er alene og ta dem med inn i den sosiale varmen? Være litt mindre egoistiske, selv om hverdagen tar oss og skape et varmt og inkluderende samfunn? 

Ingen fortjener å være alene og ensomme, alle fortjener å føle tilhørighet til et felleskap! 

Fredrik/Mittlivmedasperger 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mittlivmedasperger

mittlivmedasperger

27, Trondheim

Hei og velkommen til min blogg Mittlivmedasperger! Gjennom denne bloggen vil jeg gi dere et innblikk i hvordan det er å leve med Asperger Syndrom - en diagnose i det såkalte Autismespekteret. Kommer til å skrive om hvordan hverdagene med Asperger er og emner tilknyttet Asperger og Autisme, nedsatt funksjonsevne med mer. Jeg kommer også til å skrive om ting som opptar meg, interesser og meninger om ulike temaer. Velkommen skal du være! <3 :-D

Kategorier

Arkiv